En åndelig, det vil si en betydningsfull gjenstand, er nettopp "betydningsfull" ved at den viser utover seg selv, ved at den er uttrykk og eksponent for noe mer enn allment åndelig, en hel verden av følelser og oppfastninger, som har funnet et mer eller mindre fullkomment symbol i denne gjenstand - og det er etter dette at graden av betydning måles. Videre er kjærligheten til en slik gjenstand på samme måte selv "betydningsfull". Den sier noe om den som nærer denne kjærlighet, den kjennetegner hans forhold til det allmenne, til den verden som gjenstanden representerer og som, bevisst eller ubevisst, også elskes samtidig. Thomas Mann - Trolldomsfjellet (1924) … geni, det er tålmodighet. Tålmodigheten, det er det som hos mennesket ligner mest på den fremgangsmåten naturen bruker i sitt skaperverk. Hva er kunsten? Jo, det er konsentrert natur. Honoré de Balzac – Tapte illusjoner (1843) Paris er den eneste byen i verden der det å dø av sult fremdeles betraktes som en kunst. Carlos Ruiz Zafón – Vindens skygge (2001) … folk har alltid og til alle tider vært tiltrukket av det militære og av den militære brutalitet, og perversiteten på dette området er størst i alpelandene, hvor dette idiotiet alltid har vært utlagt som underholdning, ja, som kunst. Thomas Bernhard – Pusten (1978) Kunst kan ikke utelukkende nære seg av savn, av lengsel, ensomhet. Den må ha intimitet, lidenskap, kjærlighet også. John Maxwell Coetzee – Ungdom (2002) Maling er den eneste kunstform som kan utøves uten verken talent eller hardt arbeide. George Orwell – Burmese Days (1934) Hva gjelder offentlig kunst ligner Oslo heller en zoologisk hage enn i bronse og granitt … Lars Saabye Christensen – Magnet (2015) … når kjærligheten er blitt hjemmevant og friskheten er slitt av den, da kommer husleien og melkeregningen og biter seg fast i den. Og da puster du grått, og da dør kunsten. Ofte kjærligheten med. Torborg Nedreaas – Stoppested (1953) For i kunstens verden er det ikke alltid tilrådelig å gange to med to og rope fire! Odd Eidem – Det fjerde øye (1971) Man malte de vakreste billeder og bygget de vidunderligste katedraler, mens man samtidig uten pauser stekte gamle koner og små barn levende. Jens Bjørneboe – Kruttårnet (1969) … ingenting eksisterer utover illusjonene! Men hvilken kunst må det ikke til for å skape illusjoner, … Guy de Maupassant – Vårt hjerte (1890)