Til alle tider finner man naturligvis alle slags oppsyn, men bestandig er det ett som av tidens smak løftes opp og gjøres til innbegrepet av lykke og skjønnhet, mens de øvrige ansikter prøver å ligne det mest mulig; og selv for de stygge lykkes det så noenlunde, ved hjelp av mote og frisyre, og de eneste som det mislykkes for, er de sjeldne ansikter som er født til selsomme triumfer – de som kompromissløst bærer en tidligere tids kongelige og forviste skjønnhetsideal til skue. Robert Musil - Mannen uten egenskaper (1952) Den [Frihetsstatuen] representerer håp heller enn realitet, tro heller enn fakta, og man ville fått problemer med å finne bare en enkelt person som er villig til å fornekte det den står for: demokrati, frihet, likhet for loven. Det er det beste som Amerika har å bidra med til verden, og uansett hvor berørt man måtte være av Amerikas manglende evne til å leve opp til disse idealene, er det ingen spørsmål om idealene i seg selv. Paul Auster - Leviathan (1992) En guds ideal – det er å bli menneske og likevel vite at han kan bevare sin makt, mens menneskets drøm er å bli gud uten å gi slipp på sin personlighet. André Malraux – Menneskets lodd (1933) Det ufrie menneske idealiserer alltid sin ufrihet, … Boris Pasternak – Dr. Zhivago (1957) I det øyeblikket idealet blir liv, blir det til kommunal administrasjon. Johan Bojer – Fangen som sang (1913) … bak det miserable livet som menneskene lever, finnes et stort ideal, et stort håp. José Saramago – Lyssjakten (2011)