|
… havet som var så uendelig variert i sin skremmende enkelthet – og som med sine leker, bevegelser, sinnsutbrudd og smil syntes å forestille hver eneste sinnsstemning, dødsangst og ekstase hos alle mennesker som har levd, lever eller vil leve i fremtiden! Charles Baudelaire – Prosadikt (1869) |
Intet er så rommelig som havet, intet så tålmodig. På sin brede rygg bærer det lik en godslig elefant de små puslinger som bebor jorden; og i sitt store kjølige dyp eier det plass for all verdens jammer. Det er ikke sant at havet er troløst; for det har aldri lovet noe: uten krav, uten forpliktelse, fritt, rent og uforfalsket banker det store hjerte – det siste sunne i den syke verden. Alexander L. Kielland – Garman & Worse (1880) |
Havet er fienden og døden. Havet er uendelig. Havet er alt det som jorden ikke er. Havet er øde, uten mening. Men menneskene besidder klokskap, en mørk visdom: de vet at de er fortapte, de vet at de sammen med hverandre er ensomme og utstøtte; de skuer ut på det endeløse havet, havet uten grenser, og de vet at der er intet svar, at havet er sitt eget mål og sitt eget svar. Agnar Mykle – Sangen om den røde rubin (1956) |
Havet er et stort vesen som noen ganger er i godt humør og noen ganger i dårlig humør. Det er helt umulig for oss å vite hvorfor. Vi ser jo bare overflaten. Tove Jansson – Pappaen og havet (1966) |
Ingen kan skryte av å kjenne havet før man har sett det både i storm og stille. Irène Némirovsky – Storm i juni (1942) |
… livet og døden er ett, likesom elven og havet er ett. Johan Wolfgang von Goethe – Unge Werthers lidelser (1774) |
Havet vet ingenting om fortiden. Det er der. Det vil aldri be oss om forklaringer. Ildefonso Falcones – Havets katedral (2006) |
Ingen steds begynner en ny dag mer ny enn på havet. Nils Johan Rud – Drivende grenser (1941) |
Noen skrev en gang at planeten ikke burde hete Jorda. Den burde opplagt hete Havet. Morten A Strøksnes – Havboka (2015) |
Havet er for øyeblikket, landjorden for evigheten. Og er man redd for bredden, må man finne seg en øy, gå i land der og vite at her har man sin plass og her må man bli. Tsjingiz Ajtmatov – Og dagen varer lenger enn et århundre … (1980) |
Sjøen har ingen respekt for betydningsfulle personer, og skalter og valter med dem så vel som med småkårsfolk. Charles Dickens – Bleak House (1853) |
Det finnes intet hav uten vann, eller krig uten blod. Svetlana Aleksijevitsj – Slutten for det røde mennesket (2013) |
De reisende som seilte på Stillehavet for første gang, lot seg overraske av navnet, for særlig stille var det ikke. Isabel Allende – Over Havet (2019) |
Havet er uutgrunnelig, som regel bryter det en mann ned med rå kraft, en sjelden gang trekker det ham til seg med sin stillhet. Roy Jacobsen – Bare en mor (2020) |
... ingen lever lenger enn de som forsvinner på havet. Roy Jacobsen – Bare en mor (2020) |
; havet er vel like umulig at løfte enten det gaar i storm eller ligger i stilla! Ole Edvart Rølvaag – Riket grundlægges (1925) |
Gud var bøkker, se nu bare på det store vinfatet, havet, om ikke det arbeidet hadde vært skikkelig utført, om ikke stavene hadde vært ordentlig føyet sammen, så ville havet ha blitt borte i jorden for oss, så ville det blitt en ny syndflod, … José Saramago – Klosterkrønike (1982) |
Det er noe poetisk og gåtefullt over det som havet slynger fra seg. Isabel Allende –En lykkens datter (1999) |
… havet er altfor stort og altfor uhyggelig til at et menneske skal kunne stirre på det hele sitt liv. Mika Waltari – Egypteren Sinhue (1948) |
Da han staar overfor Havet, udbryder han: «Det er smukt, men tænk hvor megen Plads til ingen nytte!» Guy de Maupassant – Vore Englændere |
… advare visse Turister mod den Fare, der hedder rejsende Englændere. Guy de Maupassant – Vore Englændere |
At det gikk an å eie jord, var for dem like urimelig som at noen skulle dele opp havet. Isabel Allende – Zorro (2005) |