| |
For aldri kan vel dette skje: Buddhas fortellinger - Dhammapada |
|
Hvis du ser bort fra stokken som gir smerte Veien til det oppvåknede liv – Fullkommen tålmodighet – Mahayanabuddhismen |
|
|
Behovet for å hate fører ofte loyale, umodne og enkle personligheter inn i tro, for absolutt tro er den mest kraftfulle unnskyldning for hat, som man kan overgi seg til med den reneste samvittighet. Ernest Renan – Muhammad and the Origins og Islam (1841) |
|
… hvilket voldsomt hat kvinner nærer mot menn som ikke har visst å elske dem når de har lyst til å bli elsket. Honoré de Balzac – Tapte illusjoner (1843) |
|
Skal det alltid være slik at bare når menneskene kjemper mot en fiende, når vi fylles av hat, når lidenskapene flammer opp, da har livet mening? Sigbjørn Hølmebakk – Karjolsteinen (1975) |
|
Den som vil ha den fulle frihet, ender med å miste den ... for han blir fange av hatet til dem han tror står i veien for ham. Den som vet at friheten aldri kan bli total, blir den frieste, for det er oppskriften på å leve sammen med andre. Carsten Jensen – Jeg har sett verden begynne (1999) |
|
Gud har lagt hatet til andre kvinner ned i kvinnens hjerte fordi han ville at menneskeheten skulle formere seg. Milan Kundera – Avskjedsvalsen (1973) |
|
Det er intet … som har gjort det tyske folk så harmfullt, så hatsk og så modent for Hitler som inflasjonen. Stefan Zweig – Verden av i går (1943) |
|
Hat er en syre som eter opp sjelen. Det er helt likegyldig om man hater selv eller blir hatet. Erich Maria Remarque – Natt i Lissabon (1962) |
|
Å hate oppriktig er en egen evne som man utvikler med årene. Carlos Ruiz Zafón – Vindens skygge (2001) |
|
Hatet var som begjæret, det opphevet forstanden og gjorde mennesket til blott og bart instinkt. Mario Vargas Llosa – Dommedagskrigen (1981) |
|
Ingen blir født med hat til et annet menneske på grunn av vedkommendes hudfarge, bakgrunn eller religion. Folk må lære å hate, og hvis de kan lære å hate, kan man lære dem å elske, for kjærligheten er mer naturlig for menneskenes hjerte enn det motsatte. Selv i den dystre tiden i fengselet da kameratene mine og jeg ble presset til den ytterste grensen av hva vi kunne tåle, kunne jeg se et glimt av menneskekjærlighet hos en av vaktene, kanskje bare i et sekund, men det var nok til å trøste meg og få meg til å holde ut. Menneskes godhet er en flamme som kan skjules, men aldri slukkes. Nelson Mandela – Veien til frihet (1994) |
|
Det er ingenting som får oss til å tro mer enn frykten, vissheten om å være utsatt for en trussel. Når vi opplever oss selv som ofre, legitimerer det alle våre handlinger og alle våre trosretninger, hvor tvilsomme de enn måtte være. Våre motstandere, eller simpelthen våre naboer, befinner seg ikke lenger på samme plan som oss, og forvandles til fiender. Vi er ikke lenger den angripende part, men forvandles til forsvarere. Den misunnelsen, griskheten eller bitterheten som driver oss, opphøyes til noe hellig, i og med at vi sier til oss selv at vi handler i selvforsvar. Det onde, trusselen, ligger alltid i den andre. Det første skritt i retning av fanatisk tro, er frykten. Frykten for å miste vår identitet, vårt liv, vår posisjon eller vår tro. Frykten er kruttet og hatet er lunten. Dogmet er til syvende og sist bare en tent fyrstikk. Carlos Ruiz Zafón – Engelens spill (2008) |
|
Kjærlighetens tvilling [er] ikke […] hat, men feighet, … Amitav Ghosh – Et hav av valmuer (2008) |
|
Hat er den automatiske reaksjon på frykt ... Graham Greene – Den menneskelige faktor (1978) |
|
|
Menneskene delte seg i to kategorier, de forfulgte og forfølgerne. Det sultne villdyret som bor i mennesket og ikke våger å vise seg før de stengsler som settes av en god moral og lovens ord, er fjernet, var nå blitt sluppet løs. Signalet var gitt, og alle stengsler falt. Som så ofte i menneskenes historie ble det stilltiende sett gjennom fingrene med brutalitet og utplyndring, ja til og med mord, forutsatt at det ble begått i høyere interessers navn under påberopelse av bestemte paroler og mot et begrenset antall mennesker av en bestemt kategori og en bestemt overbevisning. Den som i denne tiden bevarte sin sjel ren og holdt øynene åpne, kunne se hvordan et helt samfunn ble forvandlet på en eneste dag. Med ett slag var den gamle byen, som var bygd opp på århundregamle tradisjoner, forsvunnet. Vel hadde det alltid funnets hemmelig hat, misunnelse, religiøs intoleranse og en viss brutalitet og grusomhet, og alt det hadde gammel hevd, men det hadde også funnets menneskelighet og en sans for orden og sømmelighet som hadde holdt de slette instinktene i sjakk og de nedarvede misbrukene innenfor det utholdiges grense, og som etter hvert hadde mildnet og utryddet dem i hele samfunnets interesse. Menn som hadde vært blant de ledende i byen i de siste førti år, forsvant ut av bildet fra den ene dagen til den andre, som om de plutselig alle sammen var døde og borte, og med dem alle de vante forhold, oppfatninger og institusjoner som de representerte. Ivo Andrić – Broen over Drina (1945) |
|
Nasjonal identitet gir mennesket en begrenset og dum følelse av tilhørighet og får dem til å føle seg bedre enn andre. Det fører til hat og krig. Alaa Al Aswany – Den kongelige egyptiske automobilklubben (2013) |
|
… hvor enkelt og elegant de romanske lyrikerne godtok dødens faktum, som om intetheten som lå foran dem var en hyllest til de rike årene de hadde bak seg. Og han forundret seg over bitterheten, redselen og det dårlig skjulte hatet han fant hos enkelte senere kristne diktere i den latinske tradisjonen når de, uansett hvor vagt, så på døden som et løfte om en rik og ekstatisk evighet, som om denne døden og dette løftet var en hån som forsuret livets dager. John Williams – Stoner (1965) |
|
Å bli hatet var ingenting mot å bli ydmyket. At noen skulle oppdage riftene i ham. Åsne Seierstad – En av oss (2014) |
|
Iblant hater mennesker som går sammen i kamp, hverande mer enn sin felles fiende. Ja, iblant er hatet mellom fanger sterkere enn disse fangenes hat mot sine fangevoktere. Vasilij Grossman – Liv og skjebne (1960) |
|
Det er ingen oppkomlinger hater mer enn andre oppkomlinger. Simon Sebag Montefiore – Dynastiet Romanov (2016) |
|
Hos oss må alle absolutt hate noen: naboene, purken, oligarkene, … de dumme yankeene … Hvem som helst! Svetlana Aleksijevitsj – Slutten for det røde mennesket (2013) |
|
Vi trenger hatet for å gi livet mening. Khaled Khalifa – Hatets lovsang (2006) |
|
Fienden – en forbrytersk allianse mellom Stalin, Churchill og Roosevelt – brakte «hat og intoleranse … terror, brutal forfølgelse, konflikt, borgerkrig, oppløsning, sult og kaos». Kampen sto mellom «det gode og det riktige mot ondskapens ødeleggende krefter», og et besluttsomt Tyskland ville seire. Philippe Sands – Skyggespillet (2020) |
|
… han hatet det han ønsket å bli: Urørlig rik. Tore Renberg – Skada Gods (2017) |
|
… menneskene hatet dem som gjorde velgjerninger, de ventet bare på en anledning til å hevne sig for det gode folk gjorde mot dem. Hans Fallada – Vi ventet et barn (1934) |
|
… det [var] ikke ... noen nasjonale forskjeller på folkene i Jugoslavia, men … det var en krig mot vanlige mennesker som ble tvunget til å hate hverandre ettersom krigens ugjerninger herjet med alle. Åsne Seierstad – Med ryggen mot verden (2000) |
|
Var man hatet, var man også fryktet. Mario Vargas Llosa – Der fem veier møtes (2016) |
|
Legg merke til, …, hvor mye kjærlighet og hat ligner på hverandre. Jenny Erpenbeck – Kairos (2021) |
|
Det er en verden av hat og mord og hor, en verden av gjerrighet og hevn. Også Israels Gud er hevnens gud. Mika Waltari – Rikets hemmelighet (1959) |
|
Forelske seg kan man til og med i en som man hater. Fjodor Mikhajlovitsj Dostojevskij – Brødrene Karamasov (1880) |
|
Jeg vet hvordan «historie» blir lært bort: Stormannsgalskap blir koblet med uvitenhet. Jeg vet hvordan «frihet» blir lært bort: med hat mot naboene. Alfred Döblin – Reise til Polen (1925) |
|
Det er de svake som forkynner kjærligheten, hatet er de sterkes våpen. José Saramago – Lyssjakten (2011) |
|
Selv på bunnen av den aller vennligste og hjertegode medborger, familiefar og yrkesmann bor det et slikt tiger-menneske, et umettelig blodbrunstig uhyre, som bare er fylt av en eneste lidenskap: menneskehat, et hat som bare kan stilles og mettes av blodrusen. Jens Bjørneboe – Frihetens øyeblikk (1966) |
|
Folk burde ikke få barn med noen de hater! Nino Haratischwili – Det manglende lyset (2014) |
|
Kjærlighet kan skapes når noen deler sitt mørke med den elskede. Men skapes da også hat? Per Olov Enquist – Blanche og Marie (2004) |