|
Gasskammeret er det eneste barmhjertige ved konsentrasjonsleiren.
Elsa Morante – Historien (1974)
|
Når metodene virket så umenneskelige, når morderne drepte med så mye villskap, var det ikke fordi de handlet impulsivt og i vanvidd,
men ganske enkelt fordi de var for fattige til å bygge gasskamre.
Gil Courtemanche – En søndag ved bassenget i Kigali (2000)
|
For også der, ved siden av pipene, var det i pausene mellom pinslene, noe som lignet lykke. Alle spurte bare om gjenvordighetene, om ”redslene”:
skjønt for meg var det kanskje denne opplevelsen som forble den mest minneverdige.
Imre Kertész – Uten skjebne (1975)
|
I august 1942 ble den britiske og amerikanske regjeringen informert i detalj om at tyskerne brukte gass til massedrapene av jøder. Likevel ble ingenting gjort fra de alliertes side for å redde de europeiske jødene. Jødiske organisasjoner, jøder som hadde klart å flykte og som kunne berette de mest grusomme historier, tryglet om hjelp, men til ingen nytte. Ingen jernbanelinjer inn til de store masseutryddelsesleirene eller gasskamrene ble bombet, til tross for at allierte fly fløy over områdene så godt som hver eneste natt på slutten av andre verdenskrig.
Hilde Henriksen Waage – Konflikt og stormaktspolitikk i Midtøsten (2013)
|
«For noen få dager siden leste jeg en notis i avisen om at doktor Jacoby, en jødisk advokat i München, som var en av min fars beste venner, var blitt drept i Auschwitz. Da så Höss fortalte hvordan han hadde utryddet to og en halv million jøder, innså jeg at han var mannen som med kaldt blod hadde drept min fars beste venn – en god, anstendig, vennlig gammel mann – og millioner av uskyldige mennesker som ham. Og jeg hadde ikke gjort noe for å stanse det! Jeg drepte ham nok ikke selv, men det jeg sa, og det Rosenberg sa, gjorde alt dette mulig!» (Hans Frank under rettssaken i Nürnberg april 1946)
Philippe Sands – Tilbake til Lemberg (2016)
|
Auschwitz var et produkt av en langvarig historisk prosess der det onde i stadig større grad ble forkledt som det gode.
Rutger Bregman – Folk flest er gode (2019)
|
Amerikansk politikk – det vil si Roosevelts – var å avvise jødiske flyktninger og sende dem tilbake til gasskamrene.
Joyce Carol Oates – Blond (1999)
|
|