Tidligere betraktet også jeg fremtiden som våre verkers og handlingers kompetente dommer. Først senere forsto jeg at denne flørten med fremtiden er den verste av alle konformismer, den feige smiskingen for den sterkeste. For fremtiden er bestandig sterkere enn nåtiden. Det er faktisk fremtiden som skal dømme oss. Og så visst uten noen form for kompetanse. Milan Kundera - Romankunsten (1986) For oss betyr fattigdom først og fremst utelukkelse fra de mulighetene som finnes i livet, utdannelse, sunnhet, velferd, alt sammen ting som har med fremtiden å gjøre. Det er typisk for den fattige at det som fyller hans tanke og sinn, utelukkende er det nærværende og det kortsiktige, den nakne overlevelse, som han er tvunget til å kjempe for hver eneste dag. Det første tegn på at noen er i ferd med å heve seg over fattigdommen, er at de begynner å planlegge fremtiden, men kanskje er det ikke tilfeldig at de sørøst-asiatiske språkene (det gjelder også det kinesiske) ikke kjenner futurum-formen, og at det derfor ikke finnes noen spesifikk grammatisk tid hvor man snakker om det som kommer. Carsten Jensen – Jeg har sett verden begynne (1999) Om nå drømmen … skulle gå i oppfyllelse, i en fjern fremtid ? Hvordan ville menneskene være da? Når urettferdigheten og uretten er borte, når menneskene lever og handler som brødre? Hva skal de da kjempe for, se frem til? Sigbjørn Hølmebakk - Karjolsteinen (1975) … klokken tikker, timene går. Fortiden øker, fremtiden skrumper inn. Mulighetene minker, angeren tiltar. Haruki Murakami – Dans dans dans (1994) Det ser ut som det kristne mennesket bare har to valgmuligheter: Enten den stadig eksisterende tryggheten i den altomfattende katolske verden, i kirkens bokstavelig moderlige skjød, eller akseptere den absolutte protestantismen med dens frykt for den abstrakte guden - og der denne beslutning ikke fattes, der tynges sinnene av redsel for framtiden. Og faktisk er det så at i alle de land der menneskene ikke har bestemt seg, ligger denne redselen latent, selv om den bare ytrer seg i avsky for jødene, siden deres åndsliv og livsførsel oppfattes som et avskyelig bilde av hva som skal komme, selv om dette ikke erkjennes åpent. Hermann Broch - Søvngjengere (1931-32) Det [er] … virkelig et eksempel på eksistensens ynkelige tilfeldighet, at man var født i en bestemt tid og bundet til den. Det skaffet en en usømmelig fordel overfor fortiden og gjorde en til klovn for fremtiden. Daniel Kehlmann – Oppmålingen av verden (2005) Hvorfor dreide alt i livet seg om å ville flykte og bli værende på samme tid? Hvorfor gikk alt bestandig ut på å stirre enten mot fortiden eller framtiden? Hvorfor var det aldri noe verdt, det man hadde mellom hendene? Rafael Chirbes – Den lange marsjen (1996) Friheten ligger alltid inne i framtiden. I fortiden finnes den ikke lenger. Ingen kan velge seg en ny fortid. … I etterhånd er alt fastlagt, på forhånd ingenting. Det eneste det dreier seg om er å våkne opp av drømmen. Likevel løper vi etter friheten, vi kan ikke annet. Men friheten ligger alltid et skritt foran, som en luftspeiling, den er alltid rundt neste hjørne… Michael Ende - Speilet i speilet (1984) …så tåpelig er det menneskelige hjerte at det – uten å lære av sine misgrep – alltid setter sitt håp og sin lit til fremtiden og innbiller seg at morgendagen skal bli bedre enn den dag som er. Mika Waltari – Egypteren Sinhue (1948) Om inte framtiden funnes, …, då behövde vi inte ängslas så mycket. Torgny Lindgren – Pölsan (2002) Alle spådommer tar feil, de er en av de få vissheter som er blitt gitt mennesket. Men selv om de tar feil om fremtiden, snakker de sant om menneskene som fremsier spådommene, de er den beste nøkkelen til å forstå hvordan menneskene opplever nåtiden. Milan Kundera - Uvitenheten (2000) … hvordan skulle den som ikke kjenner fremtiden, kunne forstå meningen med nåtiden? Hvis vi ikke vet hvilken fremtid nåtiden fører oss mot, hvordan skulle vi da kunne si om denne nåtiden er god eller ond, om den fortjener vår tilslutning, vår skepsis eller vårt hat? Milan Kundera - Uvitenheten (2000) … for et ungt menneske er fremtiden noe fjernt, abstrakt og uvirkelig som det egentlig ikke tror på. Milan Kundera - Uvitenheten (2000) People were allways getting ready for tomorrow. I didnt believe in that Tomorrow wasnt getting ready for them. It didnt even know they were there. Cormack McCarthy – The Road (2006) Hvis du glemmer fremtiden, mister du nåtiden. Muriel Barbery – Pinnsvinets eleganse … sånn [har] alderdommen talt til alle tider, jamret seg over ungdommens fordervelse og gudbevaret seg for de ulykker som ungdommens ideer måtte ende med og bringe over verden. […] det har også til alle tider som spottet over de gamles advarsler og var henrykte over seg selv og strøk av gårde i den retning de mente utviklingen gikk – innbilte seg at de danset foran arken, når de lot seg drive med strømmen. […] Verden har vært på randen av undergang nokså mange ganger – og livet har somme tider gitt de gamle rett i jeremiadene og sommetider de unge rett i deres tillit til fremtiden. Men vi glemmer de individer som ble offer for hver katastrofe i historien … Sigrid Undset – Gymnadenia (1929) Ideen om at framtiden ikke er uforutsigelig blir underminert hver dag av hvor lett fortiden er forklart. Daniel Kahneman – Thinking, fast and slow (2011) … i den tredje verden ser man framover, vi liker at ting er nye, for det beste er fortsatt foran oss, mens i Vesten er det beste allerede forbi, så for dem må fortiden bli en fetisj. Chimamanda Ngozi Adichie – Americanah (2013) Den viktigste lærdommen vi kan dra av historien, er kanskje følgende: “Den gangen var det ingen som ante hva som ventet dem." Haruki Murakami – 1Q84 (2009) Den verste og mest tragiske av alle menneskenes ufullkommenheter er uten tvil deres mangel på evne til å se inn i fremtiden, en mangel som står i slik skarp motsetning til alle deres andre gaver, ferdigheter og kunnskaper. Ivo Andrić – Broen over Drina (1945) Framskritt – det er noe som er funnet på som trøst! Livet er ikke fornuftig, det har ingen mening. Det finnes ikke noe framskritt uten slaveri, hvis ikke flertallet underordner seg mindretallet, kommer menneskeheten til å stoppe på sin vei fremover. Vi vil gjøre livet, arbeidet lettere, men vi gjør det bare mer innviklet, øker arbeidet. Fabrikker og maskiner for å produsere mer og mer maskiner, det er dumt! Det blir flere og flere arbeidere, men det er bare bonden, han som frembringer brød, som er nødvendig. Brød – det er alt mennesket behøver å ta fra naturen gjennom sitt arbeid. Jo mindre et menneske trenger, jo lykkeligere er det, jo flere ønsker – jo mindre frihet. Maksim Gorkij – Min universitetstid (1922) Framtiden er ikke en tidsepoke, den er en egotripp. Silvia Avallone – Stål (2010) Som oftest søker man tilflukt til fremtiden for å unngå lidelsen. Vi forestiller oss en strek trukket tvers over tidens gang, og bortenfor den streken skal dagens lidelse opphøre å eksistere. Milan Kundera - Tilværelsens uutholdelige letthet (1983) Vil det igjen og igjen oppstå nye grupper av «skriftlærde», «tempelprester» eller «skråsikre» i forskerens kappe, som påstår at akkurat de har avslørt fremtidens klimahemmeligheter, og at de derfor bør bli gitt makt? Terje Tvedt – Verdenshistorie. Med fortiden som speil (2020) Hver dag har nok med sine plager. Det er lenge til fremtiden. Hans Scherfig – Det forsømte forår (1940) Dere vil bare ha nuet. Kast ikke bort krefter på å gråte over gårsdagen eller drømme om morgendagen. Hjemlengselen sliter og bryter ned, den er de landflyktiges store last. Isabel Allende – Om kjærlighet og skygge (1984) En gartner er en som ikke opplever fremtiden som truende, men gledelig. Joyce Carol Oates – En enkes fortelling (2011) Fremtiden går fortere og fortere ut på dato. Den er ikke engang best før. Lars Saabye Christensen – Vrakeren (2023) Hvis du vil ha et bilde av fremtiden, se for deg en støvel som tramper på et menneskeansikt – for alltid. George Orwell – 1984 (1949) … er det noe fortiden viser, så er det at fremtiden ikke alltid er en fortsettelse av det som var. Terje Tvedt – Norske tenkemåter - Tekster 2016 – 2024 (2024) ... evnen til å se inn i fremtiden pleier å være en forbannelse, for all den stund det er umulig å forandre på det som skal skje, var det best ikke å vite noe om det. Isabel Allende – Zorro (2005)