Sitater
fornuft

Kraftens aggressivitet er fullstendig desinteressert, umotivert, den vil bare sin egen vilje, den rene irrasjonalitet … i det øyeblikket da fornuften vinner sin fullstendige seier, er det den rene irrasjonalitet (…) som griper tak i verdensscenen, fordi det ikke lenger finnes noe system av allment godtatte verdier som vil kunne hindre den.

Milan Kundera – Romankunsten (1986)

… hjertet har sine hemmeligheter, som forstanden ikke klarer å gjennomtrenge.

Guy de Maupassant – Et liv (1883)

Den kjærlighet som bygger på fornuft, er uten tvil mer åndrik enn den sanne kjærlighet – men den kjenner bare korte glimt av henrykkelse. Den kjenner seg selv alt for godt, den vurderer alltid seg selv. Langt fra å føle tanken på villstrå, er den tvert imot bygget på tanken.

Stendhal – Rødt og Sort (1830)

 Store tanker kommer ikke så meget fra en stor forstand som av stor følelse.

Fjordor Dostojevskij – Den evige ektemann (1870)

… var ikke det fornuftsstridige heller regelen i historien enn unntaket?

Stephan Heym – Schwarzenberg (1984)

... det er lettere å leve med troen enn fornuften når fornuften kommer til kort, og akkurat dette er den virkelig intellektuelles evige dilemma. For fornuften kommer alltid til kort.

Carsten Jensen – Jeg har sett verden begynne (1999)

Fornuften og lidenskapen i dere er ror og seil for deres sjøfarende sjel.
Knekker roret eller revner seilene, vil dere bare drive omkring eller bli liggende stille midt ute på havet.

Kahlil Gibran – Profeten (1923)

Hjertets fornuft er sterkere enn all verdens fornuft.

Yasmina Khadra (Mohammed Moulessehoul) – Svalene i Kabul (2002)

… de gode dagene faller til forstandige folk, men de beste dagene får den som våger å være uklok.

Sigrid Undset – Kristin Lavransdatter: Kransen (1920)

… en av de tingene hun er blitt glad i ved Amerika; overfloden av fornuftstridig håp.

Chimamanda Ngozi Adichie – Kvelningsfornemmelser (2009)

Han hadde forlatt troen, og da hadde alle han før hadde elsket, forlatt ham. Han hadde nærmest gitt seg bort til fornuften.

Per Olov Enquist – Lignelsesboken (2013)

Man kan ikke drage slutninger om fornuft ved at iagttage naturens uorden.

Hans Scherfig – Naturens uorden (1946)

... der ikke er nogen tanke så overspændt og fornuftstridig, at ikke én eller anden filosof har hævdet dets sandhed.

Jonathan Swift – Gullivers Rejser (1726)

For i en verden der bare fornuften verdsettes, må galskapen straffes. De alminneliges hevn over de begavede.

Joyce Carol Oates – Blond (1999)