|
… når man øver en forbrytelse, bør man iallfall føle glede ved å begå den, det er det eneste gode ved forbrytelsen, og den kan til og med til en viss grad forsvares på det grunnlag. Stendhal - Rødt og Sort (1830) |
Hemmeligheten med de store formuene som ingen kjenner opprinnelsen til, er alltid en forbrytelse som er glemt fordi den har vært utført på den rette måten. Honoré de Balzac – Far Goriot (1834) |
Ingenting er så ubarmhjertig som menneskelivet. Det er også svært vanskelig å unnskylde menneskelivet, særlig overfor de umælende dyrene som omgir oss. Men de første dagene er alltid verst, og det ligger en stor trøst i det at forbrytelser og sorger glemmes med tiden, på samme vis som kjærligheten. Haldór Kiljan Laxness – Sin egen herre (1935) |
… alle, ikke bare de store, men også de som har den ringeste evne til å si noe nytt, etter sin natur ubetinget må være forbrytere – mer eller mindre, naturligvis. Ellers er det vanskelig for dem å forlate det vanlige spor, men de kan ikke overvinne seg til å forbli i dette sporet, og det er etter min mening simpelthen deres plikt ikke å overvinne seg til det. Fjodor Mikhajlovitsj Dostojevskij – Forbrytelse og straff (1866) |
Ingen europeere bryr seg om bevis. Når en mann har et svart ansikt, er mistanke bevis. George Orwell – Burmese Days (1934) |
... Li Renshun fra landsbyen Taiping pakket inn en fisk i en avis med bilde av formann Mao, og ble dømt til åtte år. Mo Yan– Livet og døden tar rotta på meg (2006) |
I mine øyne er det overhodet ikke en formidlende omstendighet at han har vært en venn av meg. Tvert imot er det en skjerpende omstendighet. Når en venn begår en forbrytelse, smitter det over og blir en anklage mot deg, derfor må du være nådeløs i din dom. Amin Maalouf – De forvillede (2012) |
Begrepet «folkemord», med sitt fokus på gruppen, har en tendens til å forsterke følelsen av «dem» og «oss», til å befeste gruppeidentiteten, og kan uforvarende gi opphav til den samme situasjonen det er et svar på: Ved å sette en gruppe opp mot en annen gjør man forsoning vanskeligere. Jeg frykter at forbrytelsen folkemord har forvansket rettsforfølgelsen av krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten fordi ønsket om å bli betegnet som offer for folkemord legger press på anklagerne om å ta ut tiltale for denne forbrytelsen. Philippe Sands – Tilbake til Lemberg (2016) |
Forbryterregimer er ikke formet av forbrytere, men av begeistrede entusiaster som var overbevist om at de hadde funnet den eneste veien til paradiset. Og denne veien forsvarte de tappert – i den forbindelse ble mange mennesker henrettet. Senere ble det klart som dagen at paradiset ikke finnes og at entusiastene følgelig var mordere. Milan Kundera - Tilværelsens uutholdelige letthet (1983) |
Utaknemmelighed er hos dem en forbrydelse, der straffes med døden, ... Jonathan Swift – Gullivers Rejser (1726) |
Dumhet er den eneste forbrytelse som det burde være dødsstraff for, … Hans Fallada – Vi ventet et barn (1934) |
Kameraer og sikkerhetsutstyr hadde ødelagt mye for ranere. Det gikk mange gode ranere rundt og var nedfor, … Erlend Loe – Dyrene i Afrika (2018) |
… en forbrytelse ved skrivebordet eller i konferansesalene overser vi med en skuldertrekning; men en forbrytelse som skyldes nød og fortvilelse, viser vi ingen forståelse for. Sigfried Lenz – Forbildet (1973) |
Felles forbrytelse og skumle hemmeligheter binder nemlig menneskene sterkere sammen enn kjærlighet, … Mika Waltari – Egypteren Sinhue (1948) |
… unge mennesker ville komme til den antagelse at fusk med eksamenskarakterene var like uskyldig som å snyte på skatten eller spekulere på børsen. Kirsten Thorup – Elskede ukjente (1994) |
... selv den mest forhærdede forbryder skal fødes og klædes, men den forarmede skyldner og gældsfange kan man ganske roligt lade dø af sult og nød. Charles Dickens – Pickwick Klubben (1837) |
Om myndlighetene ville ha deg, tok de deg, og fant paragrafene de trengte. Åsne Seierstad – Ufred – Russland fra innsiden (2025) |