… et hverdagsmenneske har alltid rett til å kalle et fantasimenneske barnslig. Kerstin Ekman – Morgen kommer (2002) … den unge piken … godtar [det mest av tiden i fantasien] å bli dominert av en halvgud, en helt, en hann, men det er bare en narcissistisk lek. Hun er på ingen måte innstilt på å tåle det kroppslige uttrykket for denne autoriteten i virkeligheten. Tvert imot avviser hun ofte den mannen hun beundrer og respekterer, og gir seg hen til en mann uten prestisje. Det er feil å lete etter nøkkelen til konkret adferd i fantasien, for fantasien blir skapt og næret nettopp som fantasi. Småpiken som drømmer om voldtekt med en blanding av skrekk og tilfredshet ønsker ikke å bli voldtatt, og hvis det skulle skje, ville det være en forferdelig katastrofe. Simone de Beauvoir – Det annet kjønn (1949) I samme øyeblikk som pengene glir ned i lommen på en ung mann, skyter det opp en søyle i hans fantasi, og den søylen støtter han seg til. Honoré de Balzac – Far Goriot (1834) Hevnen er bare søt i fantasien. Marianne Fredriksson - Simon og eiketrærne (1985) Det ser ut som om menneskene har inngått en avtale om hvordan historien skal betraktes og hvordan den skal læres bort, nemlig etter markeringspunkter, enten det er tronbestigelser, slag, revolusjoner, oppdagelser, eller hva det måtte være; hovedsaken er at begivenhetene appellerer til fantasien, at det er lett å tidfeste dem og at de egner seg for høytids- og minnedager. Og så er det hverdagen som i virkeligheten beveger verden – måten man produserer et stykke tøy på, hvordan man fôrer en gris, behandler et offisielt dokument eller piner mennesker. Stefan Heym – Schwarzenberg (1984) … de som kjenner fengselet av omtale, faller oftere som ofre for redselen. Fantasien kan skremme mer enn virkeligheten. Eller det er enda enklere: Den som har overlevet én gang, håper at han vil overleve en gang til, mens de andre ikke vet noenting. De har ingenting å støtte håpet til. Ivan Klíma – Mine gyldne håndverk (1989) For gjennomsnittsmennesket, drevet som det er av nifse fantasier, finnes det nesten ikke noe mer frydefullt og pirrende enn på trygg avstand å betrakte det onde og dets blottstilte følger. Yukio Mishima – Sne om våren (1968) … de mennesker som elsker bare én gang i livet er de virkelig overfladiske mennesker. Det som de kaller sin lojalitet og sin troskap, … [er] enten vanenes letargi eller mangel på fantasi. Oscar Wilde – Bildet av Dorian Gray (1891) Faktum er: vår fantasi forblir fri også i fangenskap. Imre Kertész – Uten skjebne (1975) I en normal forelskelse flettes fantasiens bånd sammen med virkelighetens. De styrker hverandre gjensidig, og man kan hvile ut på et nettverk som består av like deler drøm og virkelighet, av gjenferd og fakter, av begjær og minner. Jean-Christophe Rufin – Abessinieren (1997) Ingen kunstnerisk fantasi har nogensinde kunnet opfinde skønheder og glæder, som overgik virkelighedens. Ingen maler har nogensinde malet et paradis, som han ikke har sett her på jorden, han har højst kunnet se det, som andre var blinde for. Kunstnerne maler den verden, de er i. De kan ikke slippe ud af virkeligheden, hvordan de så bærer seg ad. De kan højst mildne lidt på den og udelade dens overdrivelser, men de kan aldrig male den underligere, end den er. Hans Scherfig – Kunstneren og motivet (1946) Men hvilken fantasi ligger det ikke i tungsinnet! Fjodor Mikhajlovitsj Dostojevskij – Hvite netter (1848) Det mest fantastiske som fins, er et fantasiløst menneske som begynner å fantasere! Hans Fallada – Unge herr von Strammin (1943) Minnet og fantasien har samme plass i hjernen, akkurat som følelser og rasjonelle tanker oppstår i samme sted i hjernebarken. Bergsveinn Birgisson – Mannen fra middelalderen (2020) … død og fantasi kan ikke skilles. Fjerner man døden fra fantasien står man tilbake med underholdning og mekaniske hester. Lars Saabye Christensen – Vrakeren (2023) Først bak fantasien kan du finne noe som muligens er sant. Göran Thunström - Juleoratoriet (1983)