Når dyden er tillært, er den like beregnende som lasten.

Honoré de Balzac – Eugénie Grandet (1833)

De store og rike begår nesten like mange nedrigheter som de små og fattige, men de begår dem i skyggen og viser isteden frem sine dyder: på den måten forblir de store. De små utfolder sine dyder i skyggen og fremviser sin elendighet i fullt dagslys: derfor foraktes de.

Honoré de Balzac - Tapte illusjoner (1843)

… den svakeste av alle dyder er den dyd som ikke har gått gjennom ildprøven.

Mark Twain – Mannen som fordervet Hadleyburg (1899)

”Døm ikke” sier de, men de sender alle som står i veien for den, til helvete. Idet de lar Gud dømme, dømmer de selv; idet de forlanger de dydene som de selv nettopp er dyktig i – sterkere: som de selv trenger for overhodet å forbli øverst-, gir de seg det store skinn av en kamp om dyden, en kamp om dydens herredømme. ”Vi lever, vi dør, vi ofrer oss for det gode” (”Sannheten”, ”lyset”, ”Guds rike”): i virkeligheten gjør de bare det de ikke kan la være å gjøre.

Friedrich Nietzsche – Antikrist (1895)

Dyden belønnes? Er ikke det å gjøre dyden til en handelsvare? Det er ikke slik her i verden, og det er bra det ikke er slik. For hvor lå da fortjenesten dersom dyden skulle belønnes?

Kader Abdolah – Min fars notatbok (2000)

Når sant skal sies, sir, så gjør menneskene det som står i deres makt å gjøre. Vi er ikke annerledes enn faraoene eller mongolene i så måte. Forskjellen er bare at når vi dreper folk, føler vi oss tvunget til å late som det skjer i en høyere saks tjeneste. Det er denne dydigheten, …, som aldri vil bli tilgitt av historien.

Amitav Ghosh – Et hav av valmuer (2008)

Dydsmønsteret er avkom av last og dyd i forening, et naturlig resultat av et lovlig ekteskap mellom dem, og hvor den ironiske uunngåeligheten er en prest. Hvis to krasse motsetninger forener seg i ekteskap, fødes et nesten alltid en trist middelmådighet.

Maksim Gorkij – Min første kjærlighet (1905)

… verden er nå engang slik at synden ofte er dydens forlengede arm, at de edleste gjerninger blir utført med de verste motiver, og de verste gjerninger med de edleste motiver.

Amin Maalouf – Leo Afrikaneren (1986)

Taknemmelighed er en kjedelig dyd!

Jonas Lie – Familien på Gilje (1883)

Det onde som forekommer i verden, skyldes nesten alltid uvitenhet, og den gode viljen kan forårsake nesten like mange ulykker som ondskapen, hvis den ikke er bestemt av kunnskaper. Menneskene er snarere gode enn onde, og spørsmålet ligger i virkeligheten ikke der. Men de er mer eller mindre uvitende, og det er bestemmende for det en kaller dyd eller last.