Døden gjør livet mer levende.

Paulo Coelho - Alkymisten (1988)

[gjenfødelse] … dersom … et menneskets personlighet opphører, og at dets jeg-bevissthet går tapt, slik at det ikke finnes noen som helst spor av den i hans neste liv, og en fullstendig ny personlighet og en helt annen jeg-bevissthet kommer til, … tror jeg at forskjellige gjenfødelser … ikke er mer betydningsfullt knyttet til hverandre enn livet til alle de individene som tilfeldigvis lever på det samme tidspunktet. Med andre ord føler jeg at begrepet gjenfødelse i så fall ville være praktisk talt meningsløst.

Yukio Mishima – Sne om våren (1968)

En mann som har frigjort seg for ønsket om å leve, har en meget stor overlegenhet.

Robert Musil - Mannen uten egenskaper (1952)

Den samme lagnad venter
både mennesker og dyr.
Den ene skal dø som den andre,
samme livsånde har de alle.
Mennesker har ingen fortrinn framfor dyr.
For alt er tomhet.
Alle går til det samme sted.
Alle er kommet av jord
og skal bli til jord igjen.

Bibelen (Pred 3.19,20)

som å få sovne i en deilig oppredd seng etter tungt kroppsarbeid; den som har opplevd hvordan kroppen da liksom løsner i alle ledd og sjelen litt etter litt smyger seg av sted, den skal ikke frykte døden.

August Strindberg – Det røde rommet (1879)

…jeg tror ikke at noen dør, så lenge de ikke vil, hvis ikke døden rett og slett lurer seg inn på dem.

Aksel Sandemose - Nybyggere i Alberta (1966 først utgitt på dansk som Ross Dane i 1928)

… de fattige er just som til uleilighet så vel i livet som i døden. Aldri kan de dø som fine, skikkelige folk en for en og av og til; men i flokkevis – ser De! Kommer de her ut og vil i jorden. Og helst utover vinteren, når jorden er hård, og på vårparten – Gudbevare oss! Da er det nu rent galt – ser De – for så kommer her en ustyrtelig masse med unger – å, Gudbevare oss for unger her kommer – ja, voksne også – og alle vil de ned i utide – bestandig i utide! Og dersom en enda kunne knipe litt på målene; men – ser De! – der er ingen verre enn de fattige til å måle efter – seks fot lang – seks fot dyp –det vil de ha, aldri en tomme mindre!

Alexander L. Kielland - Garman & Worse (1880)

… den eneste sunne og rene, for øvrig også … den eneste religiøse måte å betrakte døden på, det er å forstå og oppleve den som en bestanddel og tilbehør, ja som en hellig betingelse for livet, men ikke … opprette et åndelig skille mellom livet og døden, å sette døden i motsetningsforhold til livet og til og med spille døden ut mot livet, på en frastøtende måte. De gamle smykket sine sarkofager med obskøne symboler – i antikkens religiøsitet var jo det hellige svært ofte ett med det obskøne. Disse menneskene visste å ære døden. Døden er ærefull som livets vugge, som fornyelsens moderskjød.

Thomas Mann - Trolldomsfjellet (1924)

Faktisk er vår død mer et anliggende for de etterlevende enn for oss selv … så lenge vi er, så er ikke døden, og når døden er, så er ikke vi … alle vesener ser døden i møte med stor ro, likegyldighet, ansvarsløshet og egoistisk uskyld.

Thomas Mann - Trolldomsfjellet (1924)

… det ville vært helt umulig å leve, hvis mennesket nøyaktig og bestemt kunne vite dagen og timen når det skulle dø.

Leonid Andrejev - De syv hengte (1908)

Kanskje mesteparten av det vi gjør, har til hensikt å overvinne følelsen av at ting tar slutt.

Andre Brink – Attråens rett (2000)

Enhver har sin egen død og må dø den alene.

Erich Maria Remarque – Den sorte obelisk (1956)

Den som ofte unnkommer døden, blir like ofte født på ny, og hver gang med inderligere takknemlighet – hvis han bare oppgir illusjonen at han har krav på livet.

Erich Maria Remarque – Himmelen gjør ingen forskjell (1961)

… bare i døden er mennesket fullendt, …

Erich Maria Remarque – Triumfbuen (1945)

… kjærligheten og døden er livets to innerste demoner. … på bunnen av kjærligheten er døden.

Agnar Mykle – Sangen om den røde rubin (1956)

… historien er en svindel for å få mennesket til å innbille seg at det har levd helt siden begynnelsen, og at det er de dødes arving.. Og dette er innbilning. Mennesket er verken arving, historiker eller noe, og dets liv er en overgang mellom en død og en annen. Jeg frykter ikke den andre døden fordi jeg ikke fryktet den første.

Elias Khoury – Solens port (2001)

Bare de levende vet å dø.

Gil Courtemanche – En søndag ved bassenget i Kigali (2000)

Det å leve og det å dø er på mange måter like verdifullt.

Haruki Murakami – Etter skjelvet (2000)

Ett tilstånd som heter döden finns inte. Kött processas genom upplösning eller eld till nånting mycket likgildigt eller bara ovetbart. Det som är jag finns inte, bara arörelsen, sjunkandet. Man sjunker inte i minnet, för det existerar inte. En sånn kjörtel finns inte i hjärnan …

Kerstin Ekman - Skraplotter (2003)

Det var døden som skapte balansen som gjorde folk i stand til å fortsette å leve …

Abdelrahman Munif – Sandvidder (1989)

Andres aktelse for våre lidelser er det bare døden som skaffer oss. Selv de ynkeligste lidelser oppnår verdighet gjennom den.

Thomas Mann – Buddenbrooks. En families forfall (1901)

Helt siden jeg var barn, har jeg trodd at livet er en gnist mellom to identiske tomrom, mørket før fødselen og mørket etter døden. ... er det ikke rart hvor opptatt vi er av det andre tomrommet, mens vi aldri tenker på det første?

Irvin D. Yalom – Da Nietzsche gråt (1992)

Eg trur ikkje ein kan bli noko finare enn eit instrument etter at ein er død.

Carl Frode Tiller – Skråninga (2001)

… livet og døden er ett, likesom elven og havet er ett.

Kahlil Gibran – Profeten (1923)

Vi dør fordi vi lever.

Nadine Gordimer – Burgers datter (1979)

NADA. INGENTING. Hvert øyeblikk kan være det siste. Uten den minste forutanelse, i fullstendig uvitenhet, vil jeg gjennomskride en usynlig vegg som det ikke er noe bak, ikke en gang mørke. Mitt neste skritt, det kan være skrittet gjennom denne veggen. Er det ikke ulogisk å frykte det, siden jeg jo slett ikke vil oppleve dette plutselige opphøret, og vet at det forholder seg slik?

Pascal Mercier – Nattog til Lisboa (2004)

Begravelsen er de andres sak; den døde har ingenting å gjøre med den, ....

Pascal Mercier – Nattog til Lisboa (2004)

Det er døden som gir øyeblikket dens skjønnhet og dets gru. Bare gjennom døden er tiden en levende tid. Hvorfor vet ikke Herren, den allvitende Gud, det? Hvorfor truer han oss med en uendelighet som ville bety et uutholdelig øde?

Pascal Mercier – Nattog til Lisboa (2004)

Å være i eksil er noe av det vanskeligste som finnes. De gamle grekerne trodde at eksil var en form for død.

Pascal Khoo Thwe – From the Land of Green Ghost (2002)

For første gang i mitt liv lurte jeg på om livet var verdt alt slitet det kostet å leve. Nøyaktig hva gjorde det verdt det? Hva er det som er så ille med å være død i all evighet, og ikke føle noe, og ikke drømme en gang? Hva er det som er så flott med å føle og drømme?

Jonathan Safran Foer – Ekstremt høyt og utrolig nært (2005)

Når en du er glad i dør, og du ikke er forberedt, mister du henne ikke med et slag; du mister henne stykkevis, over lang tid – etter hvert som posten slutter å komme, og duften hennes forsvinner fra putene og til og med fra klærne i skuffer og skap. Litt etter litt samler du opp de delene av henne som er borte. Og liksom det kommer en dag da en bestemt del som mangler, overvelder deg med følelsen av at hun er borte for alltid, kommer det nok en dag, og nok en del du spesielt savner.

John Irving – En bønn for Owen Meany (1989)

Om det å se på fjernsyn ikke fremskynder døden, får det iallfall døden til å virke forlokkende; for fjernsynet er så skamløst i sin romantisering og sentimentalisering av døden at det gir folk følelsen at de har gått glipp av noe – bare ved fortsatt være i live.

John Irving – En bønn for Owen Meany (1989)

Når et menneske står overfor døden, føler det plutselig ikke denne verdens smerte.

Yu Hua – Brødre (2005)

De døde kan ikke bli brakt tilbake til livet, og alle andre må fortsette å leve, om de nå gjør det leende eller gråtende.

Mo Yan– Livet og døden tar rotta på meg (2006)

… som om de hadde ventet seg noe mer av det å henge seg, noe som var mer enn døden, og så oppdaget at døden var alt de fikk.

Rohinton Mistry – Balansekunst (1995)

Livet er en bakke. Så lenge man går oppover, ser man mot toppen og føler seg lykkelig; men når man er kommet helt opp, ser man plutselig nedover og helt der nede venter døden. Det går langsomt så lenge man stiger opp, men det går hurtig, når man skal ned igjen. I Deres alder ser man enda lyst på alt. Man håper på så meget, som for øvrig aldri kommer. I min venter man seg ikke lenger noe … utenom døden.

Guy de Maupassant – Bel-ami (1885)

… hvor enkelt og elegant de romanske lyrikerne godtok dødens faktum, som om intetheten som lå foran dem var en hyllest til de rike årene de hadde bak seg. Og han forundret seg over bitterheten, redselen og det dårlig skjulte hatet han fant hos enkelte senere kristne diktere i den latinske tradisjonen når de, uansett hvor vagt, så på døden som et løfte om en rik og ekstatisk evighet, som om denne døden og dette løftet var en hån som forsuret livets dager.

John Williams – Stoner (1965)

Å dø kan være litt av et karrierebyks for en ung lyriker.

Khaled Hosseini – Og fjellene ga gjenlyd (2013)

Var det ikke sånn at døden også kunne fortone seg som en lettelse, når faktum og kjensgjerning avløste det rustne og etter hvert uutholdelige håpet?

Lars Saabye Christensen – Sluk (2012)

Et bryllup er som en liten død. I brudens familie sørges det som i en begravelse de første dagene etter bryllupet.

Åsne Seierstad – Bokhandleren i Kabul (2014)

Det finnes ingen tomhet, intet fravær, som kan måle seg med ansiktsuttrykket til et lik, ...

John Irving – Mysterieavenyen (2015)

Det er ikke i og for seg så forferdelig at man blir gammel, svekkes og dør, det forferdelige er å vite at det kommer nye, yngre folk etter oss som er så totalt forskjellige fra oss. Det er egentlig det døden består i. Det er så visst ingen som trekker oss ned i graven, vi blir tvert imot skjøvet ned i den bakfra!

Ivo Andrić – Konsulene (Travnik-Krøniken, 1945)

Frykt ikke de døde, barn, ingen kan skade dem lenger. Det onde kommer fra de levende, ikke fra de døde.

Fethiye Çetin – My Grandmother – an Armenian -Turkish Memoir (2004)

Mennesket har allerede innsett at uten tanken på døden kan man ikke forstå hva som skjuler seg i et menneske. Dødens gåte overskygger alt.

Svetlana Aleksijevitsj – Krigen har intet kvinnelig ansikt (2006)

Kjærlighet er det eneste personlige som skjer med et menneske i krig. Alt det øvrige er felles – til og med døden.

Svetlana Aleksijevitsj – Krigen har intet kvinnelig ansikt (2006)

... hvordan kan de døde virkelig være døde så lenge de fremdeles lever i sjelen til dem som er tilbake?

Carson McCullers – Hjertet er en ensom jeger (1940)

… alle som hittil har dødd i verden, ikke bare de som døde under krigene, men også de som døde ved en ulykke eller av en sykdom, ja, til og med de som allerede var blitt oldinger, alle de døde, hver eneste én, har dødd forgjeves.

Amos Oz – Judas (2014)

Livet er en skygge som drar forbi. Også døden er en skygge som drar forbi. Bare smerten drar aldri forbi. Den varer og varer. For evig.

Amos Oz – Judas (2014)

Hva kjenner jeg best igjen hos ham?
Hans lengsel etter å leve.
Hva forstår jeg minst?
At han likevel aldri fryktet døden.

Tor Åge Bringsværd – Gobi – Djengis Khan (1987)

Vi taler om et bedre liv etter døden. Likevel har ingen av oss hastverk med å gå i graven. Men kan vi se oss selv som gnister fra et større bål, og ikke bare tilfeldig rusk og virvlende støv … da blir natten i det minste litt lysere og kulden kanskje litt lettere å holde ut.

Tor Åge Bringsværd – Gobi – Min prins (1994)

Det verste med døden er tanken på evigheten.

Isabel Allende – Etter vinteren (2017)

... man dør mer når man dør ung, ... man dør enda mer når man blir utsatt for likskjending.

Alice Zeniter – Kunsten å miste (2017)

Døden, det betyr over og ut. Det finnes ingenting etterpå, heller ingen gud. Hadde det fantes en gud, ville ikke himmelriket vært så forbanna langt unna!

Robert Seethaler – Et helt liv (2014)

Om døden ikke hadde vært uunngåelig, ville menneskene brukt hele livet på å forsøke å unngå den.

Amin Maalouf – Leo Afrikaneren (1986)

Fødsel er tidsindstillet død.

Hans Scherfig – Den fortabte Abe (1964)

Tanken på at eg skulle døy roa meg, på ein merkeleg måte ned. Ein dag skulle eg døy og ein som skal døy, har ingen grunn til å frykte det ein kjem til å møte i livet.

Ahmet Altan – Eg får aldri sjå verda igjen (2018)

Sume menneske døyr på grunn av det som er utanfor dei. Andre døyr fordi dauden er i dei frå gamalt av og låser seg om blodårene deira innanfrå. Dei døyr alle. Kvar på si vis. Sume fell i golvet midt i ein setning. Andre takkar fredfullt for seg i ein draum.

Bergsveinn Birgisson – Svar på brev frå Helga (2010)

Å dø alene og å røyke alene – det er like trist, begge deler.

Mikhail Sjolokhov – En manns skjebne (1956)

Døden er ingen spøk.

Mikhail Sjolokhov – Stien og vegen (1957)

Døden er ikke noe – bare et lite pust, og så er lyset blåst ut. Men alderdommen er en skjensel.

Nikos Kazantzakis – Fortell Zorbas, fortell (1946)

En mann som ikke frykter døden, ham er selv Gud redd!

Nikos Kazantzakis – Frihet eller død (1954)

Hvert år dør flere mennesker av eselspark enn i flyulykker.

Olga Tokarczuk – Løperne (2007)

Å dø er en ensom affære, men de som står igjen, blir overlesset med forpliktelser.

Khaled Khalifa – Døden er et slit (2015)

Både Tornerose og Snøkvit var døde, eller i alle fall i ein dvale som likna døden, då ein ung prins syntest dei var så uimotståelege at han berre måtte kysse dei. Ingen, verken stor eller liten, har nokon gong tenkt at det var ekkelt då prinsen bøygde seg ned og la munnen mot dei kalde leppene.

Maren Uthaug – Ein lykkeleg slutt (2019)

Folk trur at hår og neglar veks etter at ein døyr. Det gjer dei ikkje. Det er resten av kroppen som skrumpar.

Maren Uthaug – Ein lykkeleg slutt (2019)

Enhver avdød har nettopp vært i live, og linjene i en nekrolog burde ennå bære i seg den avdødes kroppsvarme.

Andrej Kurkov – Døden og pingvinen (1996)

Et tungt liv er bedre enn en lett død.

Andrej Kurkov – Døden og pingvinen (1996)

Død kommer, død går – akkurat som lykken.

Ivar Lo-Johansson – God natt, jord (1933)

Et dødt barneansikt er for sterkt for den internasjonale pressen. Men det er det krigen handler om – mennesker som dør.

Åsne Seierstad – Hundre og én dag (2003)

April er dødsmåneden. De fleste mennesker dør i april.

Kirsten Thorup – Førkrigstid (2006)

Det er ikke å dø som skremmer oss, det er å ikke leve.

Antonio Scurati – M-århundrets sønn (2018)

Synden finnes ikke, det eneste som finnes i livet er døden, …

José Saramago – Klosterkrønike (1982)

Død er fravær av liv.

Maja Lunde – Drømmen om et tre (2022)

Døden … er ikke noe som plutselig kommer. Ja, det kan skje i noen tilfeller, men som oftest jakter den på oss litt etter litt og tar fra oss lykken, vennskapet og verdigheten inntil den til slutt gir oss det endelige slaget.

Ildefonso Falcones – Sjelemaleren (2019)

Døden er en god ven, en trøst i seg selv. At være dømt til at skulle leve evigt, er en helvedesagtig tanke.

Kirsten Thorup – Erindring om kærligheden (2016)

Det burde vært aldersgrense for å dø.

Lars Saabye Christensen – Pikkoloens bagasje (2022)

Alle døde fugler er hunner, det er noe kvinnelig ved å være død.

Joyce Carol Oates – Blond (1999)

Naturen hadde et fantastisk utvalg med utganger fra livet å by på.

Joyce Carol Oates – Graverens datter (2007)

Det er ingen som vil ligge alene i graven lenger enn nødvendig.

Joyce Carol Oates – En enkes fortelling (2011)

… hvor absurd, hvor ynkverdig det er at mennesker skulle innbille seg at det finnes en egen skjebne og et løfte om udødelighet for de troende, og bare for dem.

Joyce Carol Oates – Natten. Søvnen. Døden. Stjernene (2020)

Et sunt barn tror ikke virkelig på døden. Særlig når det er sykt.

Johan Borgen – Barndommens rike (1965)

Fremfor alt det onde som skjer i verden, er døden menneskets beste venn.

Mika Waltari – Egypteren Sinhue (1948)

…, et fravær er tross alt også en død, den eneste viktige forskjellen er håpet.

José Saramago – Jesusevangeliet (1991)

… to måter å miste livet på, den ene ved martyriet, den andre ved forsakelser, det var altså ikke nok at de skulle dø når den tiden kom, de må på en eller annen måte ile døden i møte også, korsfestet, buksprettet, halshugd, brent, stenet, druknet, partert, kvalt, flådd, spiddet, begravd, gjennomsaget, sønderflenget, lemlestet, gjennomboret … ennå mangler krigene, …

José Saramago – Jesusevangeliet (1991)

Mennesket ville ikke holde livet ut dersom det visste når det skulle dø.

Axel Munthe – Boken om San Michele (1930)

Man skal bare dø for noe man også ønsker å leve for.

Alfred Döblin – Reise til Polen (1925)

Meningen med livet er å lure døden.

Tor Åge Bringsværd – Syvsoverskens dystre frokost (1976)

Et null bakerst fra eller til, hva betyr det? I statistikken forsvinner døden bak en lek med tall.

Günter Grass – I Krabbegang (2002)

... dersom moren din rakk å plante en illusjon om at det fins et liv i det hinsidige så kan du bare glemme det. Det er løgn. Du er her nå og aldri mer. Det er ikke tøft å være død.

Erlend Loe – Doppler (2004)

Dere må venne dere til å leve uten resultater og uten håp. Dere vil arbeide en stund, dere vil bli tatt, dere vil tilstå, og så vil dere dø. Dette er de eneste resultatene dere noen gang får se.

George Orwell – 1984 (1949)

Døden er, blant annet, også en vill feiring av fornyelse, med vårt organiske materiale som vertskap. I villmarken blir dyrene liggende der de dør, og slik blir de innlemmet i åtseleternes kretsløp.

Bernd Heinrich – Det evige liv (2012)

... det er med kriminaliteten som med døden, den begrenser seg ikke til gamle og skrøpelige. Altfor ofte er det de unge og fagre som er dens foretrukne ofre.

Charles Dickens – Oliver Twist (1839)

Å være død er kanskje en ny erfaring, men du blir vant til det. Det er ingen uvanlig skjebne å være død og glemt.

John Maxwell Coetzee – Polakken (2022)

Og hvordan kan man egentlig være sikker på at asken som blir levert på døren fra krematoriet i en nøtral urne, virkelig er avdødes aske?

John Maxwell Coetzee – Jesu død (2019)

Døden, liksom. DØDEN. Som om den er så fuckings spesiell. Wow, liksom.

Erlend Loe – Muleum (2007)

En grunn til at kineserne kviet seg for å bygge jernbaner, var de millioner av graver som lå utover landet. I verste fall ville togene kjøre over dem og forstyrre forfedreåndene som ennå levde.

Torbjørn Færøvik – Midtens rike. En reise i Kinas historie (2024)

Mesteparten av et levende tre er faktisk dødt.

Anne Sverdrup-Thygeson – Skogen (2023)

Det er ikke et sjukdomstegn å tenke på døden. Det er et sunnhetstegn, et tegn på normalitet.

Kyrre Andreassen – For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges (2016)

Døden eier ikke humoristisk sans, ...

Gabriel García Márques – Kjærlighet i koleraens tid (1985)

Å lukke øynene er halve døden.

Nino Haratischwili – Det manglende lyset (2014)

Det finnes alltid noe bedre enn døden.

Per Olov Enquist - Musikantenes uttog (1979)

Drømmer om å slippe fri – selv gjennom døden – løfter seg alltid mot lyset. Den dinglende, blanke fredspremien, rett utenfor rekkevidde, til kroppen endelig synker til bunns og finner ro i mørk taushet. Trygg. Hvem bestemmer når de skal dø?