Hvert eneste aspekt ved cricket understreker denne sportens overlegenhet; dens formelle regelverk, kampens lange varighet, dens reduserte fargepalett, der en verden av grønt og hvitt dreier rundt en dristig rød flekk. En genistrek, …, beviset på en høyere intelligens! Cricket er en levning fra en langsommere tid, da man lyttet til de høyere nivåers vibrasjoner, da man ga mennesker monn til å overveie tidens og rommets innerste vesen. Med en slik kompleksitet, en slik raffinert utforming, kan man hevde at cricket er barokkens forlengelse. Kan man forestille seg noe mer opphøyd? En sport som – som den fullendte, selvvirkende maskin, og likevel forunderlig beåndet. En sport som rykker både spiller og tilskuer utover deres begrensninger, driver dem forbi trivialitetenes grovheter og opp i sfærenes musikk. Kan noe skjønnere tenkes? Det er livet! Selve livet! Hari Kunzru – Den uekte (2002) Hvis du mener at de er slike villdyr, hvorfor anstrenger du deg da for å lære dem cricket? Abdulrazak Gurnah – Svik (2005) Cricket er demokrati, i aksjon så vel som reaksjon, og hver spiller kan sette spørsmålstegn ved kapteinens forslag og motarbeide dem. Timeri N Murari – Den talibanske cricketklubben (2012)