[karavaner] tar mange omveier, men holder alltid kursen mot det samme stedet … Bøker er akkurat som karavaner. Paulo Coelho - Alkymisten (1988) Man skal ei lese for å sluke, men for å se hva man kan bruke. Henrik Ibsen – Peer Gynt (1867) De bøker som folk kaller umoralske, er bare bøker som viser dem deres egen sletthet. Oscar Wilde – Bildet av Dorian Gray (1891) Ingen kan si hvor en bok kommer fra, minst av alle personen som skriver den. Bøker er født av uvitenhet, og hvis de fortsetter å leve etter at de er skrevet, er det bare i den grad at de ikke kan forståes. Paul Auster – Leviathan (1992) Böcker behöver inte tryckas,…. Huvudsaken er at de blir skrivna. Torgny Lindgren – Pölsan – (2002) Mine venner har en pussig innstilling til bøker. De leser alle bestselgere, skummer igjennom så fort som mulig, jeg tror de hopper over en god del. Og de leser ALDRI noen om igjen, så året etter husker de ikke et eneste ord. Men de blir dypt sjokkert når de ser at jeg kaster en bok eller gir den bort. Slik de ser det så kjøper man en bok, man leser den, man setter den i hylla, man åpner den aldri i livet igjen, MEN MAN KASTER DEN IKKE UT! Helene Hanff – 84 Charing Cross Road (1970) Også dårlige bøker er bøker og derfor hellige. Günter Grass – Blikktrommen (1959) Bokhandleren som tar sin profesjon på alvor, er den mest beklagelsesverdige i hele menneskeslekten, fordi han hver eneste dag og uavbrutt er konfrontert med den absolutte meningsløsheten i det til enhver tid skrevne … Thomas Bernhard – Billigspiserne (1980) ... det er få ting som preger en leser mer enn den første boken som virkelig baner seg vei inn til hjertet. Disse første bildene, gjenklangen av disse ordene som vi tror vi har lagt bak oss, følger oss hele livet og hugger ut et slott i vår erindring som vi før eller senere – uansett hvor mange bøker vi leser, hvor mange bøker vi oppdager, hvor mye vi lærer eller glemmer – vil vende tilbake til. Carlos Ruiz Zafón – Vindens skygge (2001) Bøker er speil: Man kan ikke se annet i dem enn det man har inni seg fra før,… Carlos Ruiz Zafón – Vindens skygge (2001) Det er alle gode bibliotekarers hemmelighet at de av den litteraturen som er betrodd i deres varetekt, aldri leser mer enn titlene og innholdsfortegnelsen. Begynner man å innlate seg på innholdet, er man fortapt som bibliotekar. Robert Musil - Mannen uten egenskaper (1952) Sensorenes forbud gjør riktignok en bok mer forlokkende, men de kan ikke tilføre den noen visdom. Ivan Klíma – Mine gyldne håndverk (1989) … det med å vere bokmenneske … Det er lett å gjere narr av sånne folk … jævlig lett, faktisk … Ikkje har de musklar, som regel, og ikkje liker dei å slåst … og medaljar og svær limousinar og lyden av støvlehælar har ikkje særleg opphissande kraft på dei heller, så … det er berre å rive boka ut av handa på dei, eller gitaren, eller blyanten eller fotoapparatet, meir skal det ikkje til, så er dei heilt ute … Det er ikkje tilfeldig at det første ein diktator gjer, er å smadre briller, brenne bøker og forby konsertar, for det krev nesten ingen ting, men sparer dei for temmeleg store vanskar i ettertid … Viss intellektuell betyr at du liker å lære deg ting, er nysgjerrig, og vaken, og villig til å beundre og la deg gripe av ting, og prøver å få innsikt i korleis alt heng saman og vere litte grann mindre dum når du legg deg om kvelden, helst, ja da vil eg gjerne kallast lærd, da står eg inne for det hundre prosent, og er stolt av det òg … Jævlig stolt, faktisk … Anna Gavalda – Saman er ein mindre aleine (2004) Hvis du stjeler din klokskap fra én bok, er du meget klanderverdig, da er du en plagiator, en litterær tyv. Men hvis du stjeler fra tredve – førti bøker – da er du en stor vitenskapsmann Amos Oz – En fortelling om kjærlighet og mørke (2002) I Elskeren skriver Duras historien om hvordan hun som femtenåring innleder et forhold til en eldre kineser. Romanen ble en salgssuksess, en sensasjon. Hva hadde skjedd om det var mannen som hadde fortalt den samme historien: den eldre mannen skriver om forholdet til den unge jenten? Tomas Espedal - Imot naturen (2011) Gode romanfigurer er mer fullendte enn de fleste personer vi kjenner i livet vårt... Romanfigurer er mer forståelige, mer konsistente, mer forutsigbare. Ingen god roman er et kaos; mange såkalte liv er kaotiske. I en god roman vil alt som er viktig for historien, komme fra noe eller noen. John Irving – Mysterieavenyen (2015) … et samfunn uten bøker er, på sett og vis, et samfunn uten historie. Tore Skeie – Hvitekrist (2018) Hvorfor skulle ikke araberne ha rett til å kjempe med full styrke mot de fremmede som plutselig dukket opp som fra en annen klode og tok fra dem landet deres og jorden deres, åkrene deres og landsbyene og byene deres, forfedrenes graver og sønnenes arvelodd? Vi innbiller oss selv at vi bare er kommet til landet for å bygge det opp og bli oppbygd der, for å redde arven etter våre forfedre og alt det der, men si meg en ting, finnes det noe folk i hele verden som med åpne armer ville ta imot en så plutselig invasjon av hundretusener av fremmede, ja etter hvert millioner av fremmede, som kom langveisfra med det selsomme argument at de hellige bøkene deres, som de hadde hatt med seg hit, hadde lovt dem og bare dem dette landet? Amos Oz – Judas (2014) ”Å jaså,” sa budeia. ”Det er skraphylla detti da, og det synes du passe åt meg. Je ser nok det står ”De elendige” på den fyste boken, og da er de fell såmmå ulla hele rekka bortover,” sa a. Alf Prøysen – Trost i taklampa (1950) Hvorfor skal det som står i eldgamle bøker gjøre folks hjerter til stein og knuse dem som ikke vil herdes? Sara Omar – Skyggedanseren (2020) Du kan faktisk ikke lære stort direkte av livet. Det er et av livets paradokser … Du må lære om livet av bøker. Joyce Carol Oates – de der (1969) De beste bøkene … er de som forteller en det man allerede vet. George Orwell – 1984 (1949) Journalister liker spekulasjoner; de spør bestandig romanforfattere om romanen er død, eller døende. John Irving – Mysterieavenyen (2015)