Når verden har gitt deg alt, når berømmelsens ubarmhjertige åk er lagt på dine skuldre og dens brennemerke er innprentet i din panne, uutslettelig som på en som er funnet skyldig i en verdensforbrytelse, husk da at det bare finnes én bønn du kan søke tilflukt i: ”Gud ta alt sammen fra meg – bortsett fra én tone.” Halldór Kiljan Laxness – Brekkukotkrønike (1957) Det er nokså kjedelig å være berømt, … Kanskje moro til å begynne med, men så blir man vant til det, og til slutt ender man med å bli kvalm av det. Som å kjøre med karusell. Tove Jansson – Mummipappa på eventyr (1950) … man kan være en stor mann også i en liten by… Thomas Mann – Buddenbrooks. En families forfall (1901) Når man først får anerkjennelse i livet, er det vanligvis for noe man ikke har gjort. George Orwell – Burmese Days (1934) Når berømte folk foretar seg noe, blir det de gjør også berømt. Yu Hua – Brødre (2005) Vet du hva «berømmelse» er? Å få slengt dritt i trynet resten av livet. Joyce Carol Oates – Blond (1999) Berømmelse er noe man må kjempe for, deretter blir det noe man unnskylder seg for. Alice Munro - Prinsesse Ida (1971) Er ikke én dag i vinden og én dag i lyset mer fristende enn et langt liv etter døden? Lars Saabye Christensen – Vrakeren (2023)