Til et barn kan man si alt, - alt. … Man må aldri skjule noe for barn under påskudd av at de er for små, at det er for tidlig for dem å få vite det. … hvor ofte merker ikke barna selv at foreldrene regner dem for små og dumme, selv om de forstår alt sammen. Voksne vet ikke at et barn er i stand til å gi et verdifullt råd selv i det vanskeligste spørsmål. Fjodor Dostojevskij – Idioten (1868) Kjært barn har mange navn, blir det sagt, men det gjelder nok også avskydde barn. Aksel Sandemose – Mytteriet på barken Zuidersee (1963) Det er glemselen som skaper konservatisme. Mannen med den såkalt gode hukommelse blir revolusjonær. Den som husker sin barndom kommer til å hate dem som har glemt den, for han vet det betyr en ulykke for de små. Aksel Sandemose – En flyktning krysser sitt spor (1933) Kva i all verda tener det til … alle desse reglar og all denne straff … alt dette som foreldre gjer med barn for å få dei til å bli skikkelege, plikttrugne, dydige borgarar … kva tener alt dette til anna enn å gjere oss til forskremde, invalide, impotente personar … Marie Takvam – Dansaren (1975) En viss del av barna har vanen med å tenke; et av målene med oppdragelse er å kurere dem fra denne vanen. Ubeleilige spørsmål blir møtt med "hysj, hysj", eller med straff. Betrand Russel – Why I am not a Christian (1957) En av de forbannelser som hviler over kvinnen … er at hun i sin barndom blir overlatt i kvinnenes hender. Simone de Beauvoir – Det annet kjønn (1949) … man nekter å godta at fosteret tilhører kvinnen som bærer det, men samtykker samtidig i at barnet er foreldrenes gjenstand … Simone de Beauvoir – Det annet kjønn (1949) … foreldrene, som har sine egne konflikter, sine krangler og sine tragedier, er et lite ønskelig selskap for barnet. Simone de Beauvoir – Det annet kjønn (1949) Den store faren som barnet utsettes for i vår livsform, er at den moren det blir betrodd til, bundet på hender og føtter, nesten alltid er en utilfreds kvinne … [man] blir skremt over at forsvarsløse barn blir overlatt til henne. Som i den tiden da hun skiftesvis kjælte for dukkene sine og plaget dem, er hennes adferd symbolsk, men disse symbolene blir en bitter virkelighet for barnet. … Dette ondskapsfulle aspektet ved det å være mor har alltid vært kjent, men man har med hyklersk bluferdighet avvæpnet ideen om en "dårlig mor" ved å oppfinne typen stemor: det er den nye hustruen som plager barnet til en avdød "god mor". Simone de Beauvoir – Det annet kjønn (1949) …barndommen er den eneste perioden i livet da vi ikke bare har lov til å være gale, men da det ventes av oss… Louis de Berniéres – Kaptein Corellis mandolin (1994)  Også den vanskeligste oppvekst har lyse minner. Marianne Fredriksson – Enligt Maria Magdalena (1997) Katastrofe er det når et barn dør, ikke når et nytt liv vil til jorden. Mariananne Fredriksson – Blindgång (1992) Barna er menneskets fundament. Buddhas fortellinger - Samyuttanikaya 1 …besynderlig at Vårherre ikke har skrevet et bud til foreldre om åssen de skal forholde seg til sine barn… Selma Lagerlöf – Keiseren av Portugalia (1914) Barna har verken rett eller makt. Det burde ikke være slik. Kerstin Ekman – Morgen kommer (2002) Den som dreper en annen, dreper alltid et barn! Elsa Morante – Historien (1974) Disse [barna] som er våre likemenn, som vi burde se på som våre forbilder, behandler vi som undergivne. Johan Wolfgang von Goethe – Unge Werthers lidelser (1774) Bare tyver og barn løper. Tracy Chevalier – Pike med perleøredobb (1999) … barn har det til felles med hunder at de kan snuse seg frem til god og ekte menneskelukt. Bergljot Hobæk Haff – Bålet (1962) Når barnet vokser til, vil det uvergelig betvile foreldrenes autoritet, selv om disse er uendelig meget klokere og mektigere enn barnet. Dette er både naturlig og sunt, for ellers vil mennesket forbli et småbarn for alltid. … Etter hvert som menneskeheten modnes vil det med nødvendighet oppstå et nytt forhold mellom menneskene og Gud, grunnlagt på likhet og gjensidig respekt. Og en dag vil barnet bli så voksent at det overhodet ikke trenger noen foreldre. Boris Akunin (Grigori Tchkhartishvili) – Tyrkisk Gambit (1998) … frem til myndighetsalderen var mennesket så godt som rettsløst. Dets far, mor eller formynder kunne kle, huse og ernære det som de fant for godt, tukte og … fullstendig ødelegge det, såfremt de ikke overskred en fjern paragrafgrense, som i høyden gav barnet en slags dyrebeskyttelse. Det tilhørte foreldrene likesom slaven tilhører sin herre, og var på grunn av sin økonomiske avhengighet et stykke løsøre, et objekt for kapitalismen. Robert Musil – Mannen uten egenskaper (1952) Det er mange barn i Afghanistan, men lite barndom. Khaled Hosseini – Drageløperen (2003) Katolisismen er barnesjelens største ødelegger, den vekker bare angst og knuser barnets karakter. Thomas Bernhard – Utslettelse (1986) Barndommen er en ulykkelig tid, full av ubegrunnet angst, som frykten for innbilte uhyrer og for å dumme seg ut. Fra en litterær synsvinkel er det smått med spenning, for med få unntak pleier unger å være litt gørr. Det er ikke bare det at de er uten makt, men de voksne bestemmer over dem, og gjør det på en dårlig måte. De prakker på dem sine egne, feilaktige forestillinger om virkeligheten, og siden må barna streve resten av livet for å løsrive seg fra dem. Isabel Allende – Zorro (2005) Når det finnes ekte kjærlighet mellom menneskene, …, spiller ikke detaljene noen rolle. Kjærligheten er viktigere enn det faktiske spørsmålet om kjøtt og blod, om hvem som fødte hvem. Sebastian Faulks – Fuglesang (1993) Foreldre har så utrolig stor makt. De kan beskytte deg mot all verdens smerte. Eller påføre den vondeste smerten. Og som barn aksepterer vi det vi får. Kanskje vi tror at hva som helst er bedre enn det vi frykter mest. Linda Olsson – La meg synge deg stille sanger (2005) Egentlig er det bare én ting jeg vil si deg. Barnet velger ikke sine foreldre, barnet ber ikke om å bli født. Barnet er mors og fars frie valg, barnet har ingen skyld. Du skylder meg ingen ting. Kjell Westø – Der vi engang gikk (2006) All slags forstillelse kan nok lure selv det klokeste og skarpsindigste menneske; men endog det mest innskrenkede barn oppdager den uansett hvor kunstferdig den er skjult, og vender seg fra den i avsky. Leo Tolstoj – Anna Karenina (1877) … hva ensomhet kan være … Den aller første gangen det går opp for deg at du ikke kan stole på moren din. Eller faren din. At de er noen helt andre enn de gir seg ut for å være. At de spiller falskt med overlegg. Fordi de har bestemt at det er det beste. Ikke for deg, slik de sier, men for seg selv. Ingvar Ambjørnsen – Bergtatt (novelle samlingen Delvis til stede - 2003) ALLE KRIGER UTKJEMPES AV BARN. John Irving – En bønn for Owen Meany (1989) Det finnes intet så ondt og grusomt som et forkjælt barn. Vladimir Nabokov – Lolita (1955) Dei små kjenner ikkje betydninga av i går, dagen før det, og heller ikkje av i morgon, alt er her og no: Dette er gata, dette er portrommet, dette er trappene, dette er mamma, dette er pappa, dette er dagen, dette er natta. Elena Ferrante - Min briljante venninne (2012) … foreldres tilkortkommenhet er noe barn har dratt nytte av til alle tider. Tove Nilsen – Konge i snø (2014) Ingen burde nekte barn å kjøre heis. Erlend Loe – Naiv. Super (1996) … barn blir aldri alt det du hadde håpet … Khaled Hosseini – Og fjellene ga gjenlyd (2013) Barndommen er fra naturens side en ulykkelig fase i livet, … Det der med at barn skulle fortjene å være lykkelige, er noe Walt Disney har funnet på for å tjene penger. Isabel Allende – Den japanske elskeren (2015) Det er to typer av hudkontakt du husker resten av ditt liv: første gang du blir forelsket – og den personen holder deg i hånden – og første gang barnet ditt griper tak i fingeren din. I begge tilfeller er du knyttet til den andre for evig tid. Alyson Richman – Hele livet på en dag (2011) ... barn har aldri lyst til å legge seg. Det er derfor man oppfant voksne. Katherine Webb – Den engelske piken (2016) Den største synden et mennesker kan gjøre, er å ikke elske barna sine. … Å avle barn for så å gjøre dem vondt. Mikael Niemi – Koke bjørn (2017) … eit barn vil aldri berre ha det det ber om, eit tilfredsstilt krav gjer tvert imot det behovet ein ikkje vågar å innrømme, endå meir uuthaldeleg. Elena Ferrante - Den dunkle dottera (2017) Jeg hadde sikkert en lykkelig barndom. For barn er de rene djevler til å finne lyspunkter. Tor Åge Bringsværd – Gobi – Barndommens måne (1985) Barndommen er ein fabrikk for oppspinn som held fram i imperfektum, … Elena Ferrante - Kvelande kjærleik (1999) Judy har aldri eid en dukke, aldri hørt om Askepott, aldri lekt noen leker. Da hun var ti år, prøvde hun en gang å leke med andre barn, men barna kom ikke overens med Judy, og Judy kom ikke overens med dem. Hun oppført seg som hun var et dyr av en annen art, og begge parter mislikte straks den andre. Det er ytterst tvilsomt om Judy vet hvordan man skal le. Hun har sett andre gjøre det så sjelden at det er mest sannsynlig at hun ikke vet det. Hva ungdommelig latter angår, har hun helt sikkert aldri vært vitne til det. Skulle hun gjøre noe forsøk på det, ville tennene hennes sikkert stå i veien, og skulle hun prøve å legge ansiktet i slike folder, slik hun ubevisst har etterapet andre ansiktsuttrykk, ville hun sikkert sett eldgammel ut. Slik er Judy. Charles Dickens – Bleak House (1853) … barn har ikke privatliv Lars Saabye Christensen – Magnet (2015) Barn er tankeløse, men ikke bevisst ondskapsfulle, det skal de først lære av de voksne. Det de ropte etter henne hadde de hørt hjemme. Det var foreldrenes sladder og dømmesyke som gikk igjen i deres munn. Martin Andersen Nexø – Ditte Menneskebarn (1921) Der hvor det er barn, er det likevel ikke noen ordentlig fattigdom, … Martin Andersen Nexø – Ditte Menneskebarn (1921) «Vet du hva en pappa er for noe?» spurte Valja Knorina meg om kvelden. Det visste jeg ikke. Svetlana Aleksijevitsj – Slutten for det røde mennesket (2013) … teften av sosiale avstander er noe av det første barn og bikkjer lærer, … – især avstanden nedover. Torborg Nedreaas – Trylleglasset (1950) Ikke større karen, og så hadde han lært seg å sukke alt. Et barn skal vel ikke sukke! Mikhail Sjolokhov – En manns skjebne (1956) Hva er det en avler sønner for? Er det ikke for at de skal hevne vårt blod? Nikos Kazantzakis – Frihet eller død (1954) Men et barn er ikke et menneske. Det blir et menneske når det river seg løs fra favnen og sier «nei». Olga Tokarczuk – Løperne (2007) Foreldre som var vokst opp i fordomsfullhet og skinnhellig sedelighet var likeså hjelpeløse som barna sine. De skammet seg like meget som barna, men kunde ikke få et ord over leppene sine. De følte kanskje at det var galt, at når barna ikke fikk hjelp, var det fare for at de gjennom dårlige venner og sjofle kvinner kom til å få vite det på en heslig måte, som foreldrene kunne sagt på en vakker måte – men de kunde ikke. Hans Fallada – Hjemme hos oss (1942) ..., en barnløs øy er ingen øy. Roy Jacobsen – Bare en mor (2020) Og når den er far til sin kone og bror til sine barnebarn, blir den altså sin egen bestefar. Hans Fallada – Vi ventet et barn (1934) For en sørgelig skjebne å være mor til barn det er umulig å elske! José Donoso – Sommerboligen (1978) Hver gang et barn fødes sier vi at det er et mirakel. Men det er det ikke. Det er bare livet som gjør jobben sin. Erlend Loe – Dyrene i Afrika (2018) Et rent og syndefritt avkom måtte avles uten lyst Vilhelm Moberg – Utvandrerne (1949) Bare i de tilfelle hvor barna ropet lyst på brennevin, burde de få nyte drikken, men da i så rikelige mengder at de ble syke. De ville da miste lysten på brennevin. Vilhelm Moberg – Utvandrerne (1949) Jeg har alltid ønsket at han skulle bli sin egen. At han ville vekk fra meg. For det er jo det barn gjør, å bli voksen er å reise fra sine foreldre. . Maja Lunde – Przewalskis hest (2019) Ingen mor er noen gang helt og holdent slik et barn ønsker seg at en mor skal være, og det gjelder vel motsatt vei også. Margaret Atwood – Tjenerinnens beretning (1985) Et barn er ingen ting i seg selv, det fremstår gjennom sine foreldre. Det er gjennom dem han blir definert for verden, gjennom dem føler han virkelig at han blir bedømt uten ankemuligheter, … Albert Camus – Det første menneske (1994) … jeg liker ikke barn; det eneste som er bra med barn, er at de blir store. Isabel Allende – Violetta (2022) Barn er det eneste vi får gratis, sa statarne. Ivar Lo-Johansson – God natt, jord (1933) Noen sier at motgang og tap gjør en sterk. Det er ikke sant, å miste et barn kan ikke gjøre en sterk, det gjør en bare svak. Åsne Seierstad – Med ryggen mot verden (2000) … av barn kan man ofte høre sannheten, men før de får lov til å si den, må de vokse opp, og da blir det til at de lyver, … José Saramago – Klosterkrønike (1982) Barn er født til å le, skyve motgang til side og vende tilbake til lekene og fantasiene sine. Ildefonso Falcones – Sjelemaleren (2019) Erindringer forskyder sig med årene, man har ikke den samme barndom hele livet, ... Kirsten Thorup – Erindring om kærligheden (2016) ... voksne [får] aldri inn i pappen hva for noen idioter unger er, ... Roy Jacobsen – Vidunderbarn (2009) Barndom er oppskrytt. Lars Saabye Christensen – Pikkoloens bagasje (2022) En vanskapt sønn er å foretrekke fremfor et dusin døtre så kloke som Buddha, … Isabel Allende –En lykkens datter (1999) Du tror at foreldrene dine er glade i deg, men er det deg de er glade i eller barnet som er deres? Joyce Carol Oates – Mitt liv som rotte (2019) Folk som har en skakkjørt barndom, er mest kreative. Isabel Allende – Aurora – Et portrett i sepia (2000) Alle barn er blottet for forfengelighet, og selv stygge barn er vakre. I trettenårsalderen begynner det å endre seg. Joyce Carol Oates – Natten. Søvnen. Døden. Stjernene (2020) Barnet er asosialt av natur, det er skyldfritt egoistisk, det forsyner seg. Johan Borgen – Barndommens rike (1965) Elsket han meg den gangen han avlet meg? Var det virkelig for min skyld han avlet meg? Fjodor Mikhajlovitsj Dostojevskij – Brødrene Karamasov (1880) Barn var irriterende småkryp som det tok minst 25 år å bringe til fornuft. Kirsten Thorup – Den ytterste grense (1987) Rettferdighet er for dumme barn som tror på slikt. Lars Saabye Christensen – Oscar Wildes heis (2004) Det er den ultimate håpshandling, å få barn. Maja Lunde – Lukkertid (2023) Var barndommen denne blandingen av laster og dyder, av fromhet og synd? Mario Vargas Llosa – Til stemorens pris (1988) For er det ikke egentlig mer umoralsk å la barn dø av sult enn å be dem stjele mat, eller prostituere seg for å få penger til å kjøpe mat til dem? Trude Teige – Mormor danset i regnet (2015) Alle barn er noen svin. George Orwell – 1984 (1949) Man avler aldri så mange barn som i dårlige tider. Denis Diderot – Fatalisten Jacques og herren hans (1796) Det er aldri for sent å få en ulykkelig barndom, ... Thomas Hylland Eriksen – Det umistelige (2024) Den seirende formann, folkets beskytter, hadde nå sviktet alle sine fem barn. Tenkte han på dem? I så fall røpet han det ikke. Torbjørn Færøvik – Midtens rike. En reise i Kinas historie (2024) ... en av de søteste lystmordere jeg har truffet; han har en eiendommelig charme. Og han har drept to gutter på en måte som – efter borgerlig standard – er så idérik, at man må gå til den amerikanske frihetskamp i Østasia for å finne maken til artisteri i barneslaktingen. Jens Bjørneboe – Kruttårnet (1969) ... hadde jeg bare rørt ved henne da hun viste fram sine små yndigheter, ville jeg ha kvalifisert meg til flere års fengselsstraff. Derimot er det tillatt å drepe barn. Det er mindre skadelig. Til dels står det direkte skuddpremie på de små elsklingene. Jens Bjørneboe – Stillheten (1973) Etter å ha blitt kalt et vanskelig barn rykket jeg nå opp til obsternasig ungdom. Tsitsi Dangarembga – Svart og kvinne (2022) ... hun oppdaget med stor glede at barn ikke er noe man elsker fordi de er barn, men fordi man blir venner med dem når man oppdrar dem. Gabriel García Márques – Kjærlighet i koleraens tid (1985) Jeg var tross alt et sosialistisk barn, og sosialistiske barn lærer å være skeptiske fra barnsbein av. Nino Haratischwili – Det åttende livet (2014) Folk burde ikke få barn med noen de hater! Nino Haratischwili – Det manglende lyset (2014) Man kan ikke tvinge noen til å leve et liv de ikke selv har valgt, særlig ikke sine barn. Trude Teige – Lene seg mot vinden (2004) Dette var å få evig liv: å leve videre gjennom et barn. Per Olov Enquist - Livlegens besøk (1999) Alle barn taper, det er det som er selve essensen i barndommen, dette at man taper alle dueller med de voksne. Ingvar Ambjørnsen – Elsk meg i morgen (1999) Barna våre er speilet vårt. De etterlikner alt vi gjør. Og blir som oss. Åsne Seierstad – Ufred – Russland fra innsiden (2025)