|
Fire religioner finnes det på dette smale, skrinne jordstykket med fjell på alle kanter (Bosnia). Alle fire er like eksklusive og holder seg strengt atskilt fra de øvrige. Dere lever alle under én og samme himmel og av den samme jord, men alle disse fire gruppene har sitt åndelige sentrum langt borte i fremmede land, i Roma, i Moskva, i Konstantinopel, Mekka, Jerusalem eller Gud vet hvor, bare ikke der dere er født og engang skal dø. Og alle fire er av den oppfatning at deres eget vel og deres egen fremgang må kjøpes med tilbakegang for de andre tre og at femgang for noen av disse tre nødvendigvis må bli til skade for dem. Alle fire har gjort sin ufordragelighet til en dyd og venter at redningen skal komme utenfra, og alle venter den fra hver sin kant. Ivo Andrić - Konsulene (Travnik-Krøniken) (1945) |
Alle de mange sekter, som etter hvert er dannet av protestantismen og som denne aksepterer med den tilsynelatende toleranse som er så typisk for hver revolusjonær bevegelse, har utviklet seg i en og samme retning; de er utvannede, forkrøplete og overfladiske varianter av den gamle ideen om et protestantisk verdifellesskap, alle har de en motreformatorisk innstilling: Frelsesarmeen for eksempel, for ikke å snakke om de groteske amerikanske sektene, oppviser ikke bare en militær innpakning i overensstemmelse med motreformasjonens jesuitisme, men har til og med en helt tydelig tendens til verdisentralisering… Hermann Broch - Søvngjengere (1931-32) |
…hur ser den mall ut som används för at plocka ut blivande officerare? Den är hemlig men kan den möjligen ha något att göra med en amerikansk undersökning från Koreakriget? Man jamförde där en grupp goda soldater med en grupp dåliga, den så kallade "Fighterundersökningen" som är välkänd för alla militärpsykologer. Hur ser en bra soldat ut enligt denna undersökning? Han har i medeltal 94 i intelligenskvot, han har maskulina och aggressiva intressen så som jakt och fiske. I likhet med vetenskapen har han alltså börjat med djurförsök innan han övergår till människor. En bra soldats föreldrar ska inte vara skilda och han ska vara en "bra kamrat". Han ska vara väl integrerad i sitt sociala system – oppositionella och visionära pojker skalar lämpligen potatis. P.C. Jersild - Vi ses i Song My (1970) |
… [landsbyboerne har) ikke særlig sans for helter (som kjemper og seirer), men saktens for martyrer, for disse støtter behagelig opp under deres lojale passivitet, forsikrer dem på ny om at tilværelsen bare har ett valg: mellom å utlever seg til bøddelen eller å lystre. Milan Kundera - Latterlige kjærlighetshistorier (1970) |
En mann med bind for øynene står med ryggen mot en mur. Han er blitt torturert nesten til døde. Rett overfor ham står seks menn med geværene løftet, klare til å skyte, under kommando av den syvende, som holder hånden i været. Når han lar hånden falle, vil skuddene gjalle og fangen vil falle død om. Men plutselig skjer det noe uventet – men ikke helt uventet, for den syvende har lyttet etter det hele tiden, i tilfelle det skulle skje. Det bryter ut skrik og kamp på gaten utenfor. De seks mennene ser spørrende på offiseren, den syvende. Offiseren står og venter på utfallet av kampen utenfor. Det lyder et rop: "Vi har vunnet!" Hvorpå offiseren går bort til muren, løsner repet på ham som er bundet, og stiller seg opp i hans sted. Han som hittil har vært bundet binder nå den andre. Et øyeblikk, og dette er marerittets mest grufulle øyeblikk, smiler de til hverandre: det er et flyktig, bittert, resignert smil. De er brødre i dette smilet. Smilet inneholder en forferdelig sannhet som jeg vil unngå. Fordi det utelukker alle skapende følelser. Offiseren, den syvende, står nå med bind for øynene og venter med ryggen mot muren. Den forhenværende fangen går bort til eksekusjonspelotongen som fremdeles står med våpnene klare, Han løfter hånden, så lar han den falle. Skuddene gjaller, og kroppen ved muren faller i krampetrekninger. De seks soldatene er rystet og kvalme; nå kommer de til å gå og drikke for å drukne minnet om sitt mord. Men han som er fange, er nå fri, og smiler idet de vakler bort, mens de forbanner og hater ham, presis som de ville forbannet og hatet den andre, som nå er død. Og det ligger en uhyggelig forståelsesfull ironi i denne mannens smil til de seks uskyldige soldatene. Dette er marerittet. Doris Lessing - Den gyldne notatbok (1962) |
Hold deg unna den sterkeste, han får verden imot seg… En skal søke ly på den svakeste siden. Aksel Sandemose - Det svundne er en drøm (1946) |
Et ord som bryllup, brudeløp, forteller ganske mye. Vi gikk ut i
flokk og jagde den enkelte, slik som bikkjeseksualiteten ennå ytrer seg, -
og den sterkeste fikk piken mens de andre så på. Ordningen har stabilisert
seg hos mange dyr, for eksempel hjorter og storfugl.
Aksel Sandemose - Vi pynter oss med horn (1937) |
Alle mennesker med storhetsdrømmer lar seg drive som sauer av virkelig styrke, og de tror på en uforklarlig måte det er de selv som gir kraft til herskeren. Aksel Sandemose - Tjærehandleren (1945) |
Å godta ideen om en annens autoritet var, for ham [Buddha], ukyndig, og kunne ikke føre til opplysning, fordi det var å frasi seg sitt personlige ansvar. Karen Armstrong – Buddha (2000) |
Tyrannenes nyttigste begrep er Gudsbegrepet… Stendhal - Rødt og Sort (1830) |
… de mennesker vi akter og ærer, er ikke annet enn bedragere som har vært heldige nok til å unngå å bli tatt på fersk gjerning. Stendhal - Rødt og Sort (1830) |
Mennesket er Guds tjener; Hans tjener skal ikke gjøre andre til slaver. Et menneske som ikke setter seg opp mot urettferdigheten, er imot Gud. Yaşar Kemal - Tistlene brenner (1969) |
Når barnet vokser til, vil det uvergelig betvile foreldrenes autoritet, selv om disse er uendelig meget klokere og mektigere enn barnet. Dette er både naturlig og sunt, for ellers vil mennesket forbli et småbarn for alltid. … Etter hvert som menneskeheten modnes vil det med nødvendighet oppstå et nytt forhold mellom menneskene og Gud, grunnlagt på likhet og gjensidig respekt. Og en dag vil barnet bli så voksent at det overhodet ikke trenger noen foreldre. Boris Akunin (Grigori Tchkhartishvili) –Tyrkisk Gambit (1998) |
Hva rektor Wulicke angår, var han like gåtefull, tvetydig, sjalu og skrekkinnjagende som Det gamle testamentes Gud. Forferdelig var han når han smilte, forferdelig var han når han var sint. Den enorme autoritet som var lagt i hans hender, gjorde ham redselsfullt lunefull og uberegnelig. Han var i stand til å si noe morsomt og bli rasende hvis man lo. Ingen av de skjelvende undergitte visst hvordan man skulle oppføre seg overfor ham. Det var bare å bøye seg ydmykt i støvet for ham, i håpet om at han i sin vrede ikke feiet en bort og knuste en til smuler i sin store rettferdighet. Thomas Mann – Buddenbrooks. En families forfall (1922) |
… den som kan dirigere hvem som helst når som helst til hva som helst, gjør det alltid i navn av noe uhåndgripelig. Magda Szabó – Døren (1987) |
Den som adlyder meg, har adlydd Gud, og den som er ulydig mot meg er ulydig mot Gud. Den som adlyder emiren, adlyder meg, og den som er ulydig mot emiren, er ulydig mot meg. Muhammad ( … 632) |
… har et folk herskere som det tåler å høre selv sannheten av, så behøver de ikke å høre den. Det følger sin fører i blinde, om det skal være –. Sigrid Undset – Gymnadenia (1929) |
… revolusjonen var en kamp mot alt som anerkjente autoriteter, – av dem som selv ville være autoriteter. Sigrid Undset – Gymnadenia (1929) |
Se på verden, se på hvor mange av våre makeløse ledere som påstår seg å vite hva Gud vil! Det er ikke Gud det er noe i veien med, det er alle skrikhalsene som sier at de tror på Ham, og påberoper seg Hans hellig navn mens de meler sin egen kake! John Irving – En bønn for Owen Meany (1989) |
… mennesker er som sauer og tillater å bli ledet av den hunden som bjeffer høyest og biter hardest. Bryce Courtenay – Jessica (1998) |
… ingenting undergraver autoritet like sterkt som latter. Simon Sebag Montefiore – Dynastiet Romanov (2016) |
… veldedighet ble lite annet enn en uniform for velgjørere som slo seg på brystet, og for spekulanter i billige rykter, som var høylydte i sine erklæringer, men ustadige og tafatte når det kom til handling, underdanige til det ytterste overfor storheter, tilbedende overfor hverandre, og ufordragelige mot dem som i all stillhet ønsket å hjelpe de svake fra å falle, i stedet for å skrike høyt og skryte av seg selv fordi de hjalp de falne så vidt og fote igjen. Charles Dickens – Bleak House (1853) |
Det sømmer seg ikke at gå i rette med sine foresatte. Og man skal ikke kritisere den mand, som Gud har givet myndighed til at befale. Hans Scherfig – Idealister (1945) |
Den lille grå mann, som blir dyttet ute i verden, blir til en romersk imperator når han skrider over terskelen til skolen. Og når han tar plass på kateteret i klassen er han selveste Cæsar. Hans Scherfig – Det forsømte forår (1940) |
Hogg av hodet og se om bena kan klare seg uten. Mikhail Sjolokhov – Stille flyter Don (1926) |
Og der hvor angsten hersker, er det aldri langt til forakten, og små mennesker frykter oppover og forakter nedover og gjør det som de blir bedt om, og aper etter sine herrer ovenfor. De lærer av de høyeste herrer å hate sitt eget folk. Bergsveinn Birgisson – Reisen til livsvannet (2018) |
… et uslukkelig ønske i sine innerste fibre om å underkaste seg en sterk mann, og samtidig herske over de vergeløse. De er klare til å kysse skoene til enhver ny sjef, så lenge de selv får noen de kan maltraktere. Antonio Scurati – M-århundrets sønn (2018) |
Det finnes en teori for den menneskelige natur, at de ter seg som fe når de følger ordre. Alfred Döblin – Reise til Polen (1925) |