Daglig møter vi angsten, i avisene, i politikk, overalt. Mennesker nærmer seg et nytt problem ladet med affekt. De tror at de deler seg efter meninger, men de deler seg efter angstform. Skal det være valg går terroren med sitt blanke kranium grinende gjennom gaten. Når man ikke våger å sette sin lit til velgernes fornuft, men bygger på det ukontrollerbare, svevende og meningsløse og blir regjering på det, ville det være nærliggende om man søkte årsakene til samfunnsulykkene her. Aksel Sandemose - En flyktning krysser sitt spor (1933) Kva i all verda tener det til … alle desse reglar og all denne straff … alt dette som foreldre gjer med barn for å få dei til å bli skikkelege, plikttrugne, dydige borgarar … kva tener alt dette til anna enn å gjere oss til forskremde, invalide, impotente personar … Marie Takvam - Dansaren (1975) … så snart et folk er redd, er det snarere angstens enn trusselens virkelighet vi må regne med. Amin Maalouf – Identitet som dreper (1999) … kun den mann som kan tilstå sin angst kan beherske den. Agnar Mykle – Sangen om den røde rubin (1956) Katolisismen er barnesjelens største ødelegger, den vekker bare angst og knuser barnets karakter. Thomas Bernhard – Utslettelse (1986) Hvordan dreper en angst? Det skulle jeg gjerne vite! Lar det seg gjøre å skyte et spøkelse eller ta det i strupen og kvele det? Det hender at vi drømmer om den slags ting, og da er vi glad til, når vi kommer fra det med håret dyvått av svette og rystende over alle lemmer. Den kule er ikke støpt, den kniv ikke smidd, den mann ikke født som kan klare det! Til og med sannhetens vingete ord faller døde ned for føttene på deg som blyklumper. Til en slik kamp trengs det en forhekset og forgiftet pil dyppet i en løgn finere og klokere enn noen løgn i verden. Det er en oppgave som bare kan løses i drømme. Joseph Conrad – Lord Jim (1900) … når angst og usikkerhet holder sitt inntog, blir menneskene onde i sine hjerter. Agnar Mykle – Sangen om den røde rubin (1956) Er ikke religionene annet enn tvangstanker satt i system, for å unngå fare og høste belønning? Du skal ikke ha silke i slipset. Du skal ikke skjære kjøttet to ganger med samme kniv. Du skal ikke pusse tennene mens du faster. Du skal ikke banne i kjerka. Du skal ikke tråkke i salaten. Ellers går du i baret. Er religion bare den høyeste form for angst forkledd som fromhet? Burde ikke heller religionene oppstå av takknemlighet, begeistring, latter, alle de hellige overskuddene, og ikke av tenners gnissel? Lars Saabye Christensen – Byens Spor - Skyggeboken (2019) … nesten all angst er uten mening. Odd Eidem – Det fjerde øye (1971) Og der hvor angsten hersker, er det aldri langt til forakten, og små mennesker frykter oppover og forakter nedover og gjør det som de blir bedt om, og aper etter sine herrer ovenfor. De lærer av de høyeste herrer å hate sitt eget folk. Bergsveinn Birgisson – Reisen til livsvannet (2018) Det finnes ting som tyder på at Den Store Angst er flukten fra å møte ritualmorderen i oss selv. Jens Bjørneboe – Kruttårnet (1969) Dødsangsten sitter ikke i hjertet, den sitter i hodet, ... Jens Bjørneboe – Stillheten (1973)