|
Belgierne drev også en flittig misjonsvirksomhet blant de sorte. Efter noen år var Kongos befolkning redusert fra over 30 millioner til bare 8. Til gjengjeld var disse 8 blitt kristne. Jens Bjørneboe – Frihetens øyeblikk (1966) |
Det er en rik forståelseshorisont med utspring i Afrika som svarte deler og som hvite ikke kan trenge inn i. Slik de hvites verden er forbeholdt hvite. Vegard Bye og Dag Hoel – Dette er Cuba – alt annet er løgn (1996 – 2005) |
Da de første misjonærene i Afrika fikk se malte villmenn med masker danse rundt bålet, tenkte de at de nettopp nå så noe som lignet et helvetesritual. Men i virkeligheten hadde de støtt på de siste restene av paradiset. Danserne var kanskje plaget av onde ånder, sult eller tørke; men de ble verken tynget av en syndig fortid eller av en hevngjerrig, dømmende fremtid, visjonen av apokalypsen svevet ikke over dem. De levet fremdeles i menneskehetens barndom. Ivan Klíma – Kjærlighet og søppel (1989) |
Kolonialisme kan beskrives som europeernes forflytning til andre steder av verden, der de skaper «hvite» nasjoner, der innfødte folk en gang hadde hatt sine kongedømmer. Disse nasjonene kunne bare realiseres dersom bosetterne benyttet seg av to logikker: Elimineringslogikken, ved alle mulige midler – folkemord inkludert – å kvitte seg med de innfødte; og dehumaniseringslogikken, ved å betrakte ikke-europeerne som mindreverdige, og dermed ikke verdt de samme rettighetene som bosetterne. I Sør-Afrika førte dette logikkparet til etableringen av apartheidsystemet, offisielt opprettet i 1948 – samme år som sionistbevegelsen overførte logikken til sin etniske rensning i Palestina. Ilan Pappe – Ti myter om Israel (2017) |
I virkeligheten er vi jo alle afrikanere, … Tore Linné Eriksen – Afrika. Fra de første mennesker til i dag (2019) |
Uten felles motstander ble det tidlig klart at ikke alle hadde samme interesser og mål, det vil si at forestillingen om et klasseløst Afrika var en myte som tjente dem som befant seg øverst i samfunnet. Tore Linné Eriksen – Afrika. Fra de første mennesker til i dag (2019) |
Man burde saksøke den vestlige kolonisering i Afrika for voldtekt mot mindreårige. Ikke for ingenting blir fenomenet skamløst kalt penetrasjon. Det 19. århundre vil for ettertiden stå som epoken da en brunstbølge feide over Europa. Det gjaldt å trenge dypest inn. Hvilken rolle spilte det om offeret, som brutalt mistet møydommen, fikk varig mén? Sylvain Bemba – Mørkerommet (1964) |
Å nasjonalisere i borgerskapets språkbruk kort og godt betyr å overføre koloniherrenes privilegier til en innfødt herskerklasse. Frantz Fanon |
... det kommer en dag i de fleste menneskers liv hvor det blir naturlig å reise til Afrika. Erlend Loe – Dyrene i Afrika (2018) |
I Afrika fantes det allerede en mangfoldig sivilisasjon på en tid da vi europeere levde i huler og gikk kledd i skinn. Isabel Allende – Øya under havet (2009) |
… hvis de britiske besittelsene i Afrika skulle ha noen fremtid, måtte den afrikanske befolkningen gradvis reduseres og med tiden bli utradert og erstattet av europeiske bosettere. Abdulrazak Gurnah – Svik (2005) |
... nu er vi i Afrika, ... de hvite har forvandlet verdensdelen til en eneste stor, europeisk søppelkasse. Vi har til og med arvet rottene efter dem. Jens Bjørneboe – Stillheten (1973) |