… å oppfatte … verden som tvetydighet, det å ikke lenger stå overfor én eneste absolutt sannhet, men et mylder av relative sannheter som motsier hverandre (…), det vil si å ha uvisshetens visdom som sin eneste visshet, og det krever ikke mindre styrke.

Milan Kundera - Romankunsten (1986)

… jusen … sier: mennesket er enten i stand til å handle rettsstridig eller ikke, for mellom to motsetninger finner der intet tredje og mildere. I kraft av denne evne blir mennesket straffskyldig, i kraft av sin straffskyldighet blir det en "person" i rettslig forstand … Når en hest slår seg gal ved alle forsøk på å ri den, får den de mykeste bandasjer, de beste ryttere, det mest utsøkte fôr og den tålmodigste behandling. Gjør derimot en rytter noe galt, blir han puttet i et loppebefengt bur, nektet mat og lagt i lenker. Forskjellen begrunnes med at hesten kun tilhører det animalsk-empiriske rike, mens dragonen har del i det logisk-moralske.

Robert Musil - Mannen uten egenskaper (1952)

Alt i livet er tilnærmet.

Aksel Sandemose - Det svundne er en drøm (1946)

… det finnes [ikke] noe så absolutt som det som er hevdvunnet, og at arkivmeteren som oppbevares i Meudon er meteren av den ene og endelige grunn at vi betegner den som sådan. Nok en gang har navnet skapt universet.

Llorenç Villalonga - Bearn (1956 – 1961)

Jeg innrømmer at nye dogmesystemer, slik som nazistenes eller kommunistenes, er verre enn de gamle systemene, men de ville aldri vunnet over folks sinn uten barndommens ortodokse dogmatiske vaner. Stalins språk er full av rester fra det teologiske seminar der han fikk sin utdanning.

Betrand Russel – Why I am not a Christian (1957)

Tørst etter det absolutte, tørst etter udødelighet gir redsel for å dø.

André Malraux – Menneskets lodd (1933)

Det som ikke er, kan aldri være, og det som er, kan aldri ikke være.

Bhagavadgita

Det er nå engang slik at mennesket lever mer av relative enn av absolutte verdier.

Erich Maria Remarque – Den sorte obelisk (1956)