Sykkeltur og båttur

Nyaungshwe er bundet til nordenden av Inle-sjøen med en kanal. Andre kanaler går videre inn i byen og erstatter gater, som i Venezia. Langbåter ligger så tett mange steder at man kan gå tørrskodd langsetter kanalene, at trafikken er helt blokkert. Vår tenåringsguide førte oss gjennom byen til Remember Inn Guest House, der jeg har rom til 12 dollar, som for meg virker ganske luksuriøst. Særlig etter et par netter på gulvet i fellesrom. Frokosten er inkludert, aleine nesten verdt de 12 dollarene. Den serveres på takterrassen. Derfra er det utsikt til de rosa tiggerne nede på gaten. Rosa er jentefarge også i buddhistbransjen. Hodebarberte nonner i forskjellige størrelser poserer fra hus til hus i nonnegang. I tillegg til kappene bærer de hvert sitt oransje sjal. Bønnesjal? En og en løfter de fram sine tiggerboller, kvitterer for et offer med en kort sang, eller kanskje det er en bønn om en god dag for giveren og hennes familie.

Etter formiddagen rundt i byen serveres lunsj i den anbefalte restaurant Lotus. Der kom jeg i snakk med Lu, en kinesisk jente som også satt aleine ved et bord. Etterpå leide vi hver vår sykkel for å utforske landskapet og omgivelsene. Dermed fikk jeg en kinesisk venn, og hun fikk sin første vestlige venn. Koselig sånt. Vi krysset bybroen og syklet langs vestsiden av hovedkanalen nedover mot innsjøen, klatret opp trappene til et tempel på en topp, besøkte et par andre templer og landsbyen Kaung Daing. På veien hjem igjen overså vi den unnselige grusveien mot Nyaungshwe og syklet dermed forbi og alt for langt, før vi oppdaget feilen og måtte snu.

Neste dag sammen med min nye venn Lu, en sveitsisk jente og en ung båtfører. Rundtur på Inle-sjøen hører med til de obligatoriske aktiviteter for turister som kommer hit. En mann med sykkel stanset oss på vei mot kanalen, til båtplassen. Vi inngikk avtale med ham til en pris som, til forveksling, lignet det alle andre krevde. For her har transportørene avtale seg i mellom for å fjerne priskonkurransen. Han virket grei og dyktig, fulgte oss til båten, men så snart vi var plassert ombord, viste det seg at det var hans unge sønn, som slett ikke var like god i engelsk, som skulle bli vår båtfører og guide. Vi klagde ikke, men lot ham føre oss utpå sjøen til fiskende fiskere, flytende hager og flytende marked, til flere templer og klostre, til silke-veveri og et hus der fire paudang-kvinner med ringforlengede halser satt og vevde. Til utstilling som en slags zoologisk hage.

Yangon