Gambling og gravalvor

Tror jeg er eneste gjest på hotell Metropol. Da jeg kom hjem i natt, ble jeg møtt av vertskapet som tildelte meg et par papirtøfler, for å kunne sprade over de lyseblå gulvteppene uten at det kiler. Jeg glemmer å ta dem på, synd hvis de skal etterlates ubrukt. Våknet seint, ligger med ørepropper og åpent vindu mot en av de batumiske hovedgater. Nede i spisesalen ventet en georgiansk frokost: To hardkokte egg, brød, smør, ost og et fat med agurkskiver og tomatbåter dandert i rosett. Mens jeg satt og lurte på hvordan jeg skulle få i meg alt sammen, kom den vennlige vertinnen med to rykende varme wienerpølser. Hun lot meg forstå at sennepen var til pølsene. Kunne jo ikke skuffe denne vennligheten, så jeg dyppet dem i den sterke sennepen og presset dem ned, teveunderholdt av en dubbet Emil som fraktet den febersyke Alfred gjennom snøstormen. Og til dessert fikk jeg blåbæryoghurt.

I går kveld ble jeg servert av unge, pene, gutter i matrosdress, mens jeg så Russland slå Nederland i fotball. Ingen jublet når russerne skåret, alle beklaget seg da de vant. Det sier en del om klimaet. At det regner i dag, sier også noe om klimaet. Men jeg måtte trosse været og komme meg på jobb: Turistarbeide. Når sola en sjelden gang stikker fram, blir det nesten for varmt å gå rundt og se på byen. Jeg har vært i havna, der tyrkiske båter ligger på rad, og jeg har spradet gatelangs, blant annet forbi rekker av tyrkiske restauranter. Gatene er brede og slitte, men det arbeides for å rette opp inntrykket. De fleste fortauene er brede og dekorert med grønne trær og fine lykter i smijern, som svarte pokaler med messinglokk. Her tilbys det klær og sko, kraner og rør, verktøy og apparater, bildeler og bilrekvisita. Du kan også få kjøpt taxiskilt, dersom du skal bygge deg en drosje. De georgiske bilskiltene nummereres med latinske bokstaver, tre i kombinasjon, noe som gir mange fine, små ord: USA, OBS, BAR, SOL, KOM. GEL betyr ”kom” på tyrkisk og er også forkortelsen for den georgiske lari, mens ZOR er ”vanskelig” for tyrkere.

Det er tilsynelatende liberale regler med hensyn til pengespill, for her er mange mørke innganger hvor det annonseres ”Poker Club” eller ”Casino”. Dette er som kjent spill der de som taper penger selv er spillere, i motsetning til børsen, der tapene – men ikke gevinstene - fordeles også på dem som ikke deltar. Den gravalvorlige og pingvinformete presten med skjegg og kappe underholder sin menighet utenfor kirken i regnet, slik at det glade budskap skal bli ekstra trist og grått. Og armer svinger som lykkehjul for å rekke tilstrekkelig mange korsets tegn. Den georgianske kirke er som kjent ortodoks, det er de som gjerne opererer med pedaler på korset, slik at det ikke skal være så tungt å henge der. I en annen katedral havnet jeg midt inne i en begravelsesstemning. Folk satt på knærne med stearinlys i hendene og mumlet sørgmodig. Jeg så ikke noen kiste, det var nok bare en vanlig seremoni. Få litt gravalvor inn i livet og det blir lettere å leve. Religion er vel også et spill, men der spillerne ikke lever lenge nok til å se at de taper.