Salomo jr.

Etiopia rommer en stor muslimsk minoritet, men her i nord dominerer de kristne. Ikke som følge av bleke, selvhøytidlige, europeiske misjonærer, nei, landet skal ha vært et av de første landene der kristendom ble etablert. I Det nye Testamentet fortelles det at apostelen Filip døpte ”en etiopisk hoffmann som hadde tilsyn med skattkammeret hos Kandake, dronningen i Etiopia”[1]. Paulus ble først omvendt i kapittelet etter. Nytestamentet kunne ha kledd en bok med navnet: ”Paulus brev til etiopierne.” På den annen side: Gamletestamentet som brukes i Etiopia har et tillegg på 15 apokryfe bøker. Men også en helt egen hellig bok.

Den etiopiske ortodokse kirkens hellige bok – Kebra Nagast[2]– er delt inn i 117 kapitler (117 er faktisk et hellig tall for meg, halleluja!). I kapitlene 19 til 94 fortelles det om den vise og vakre Makeda, dronningen av Saba, som laster opp 797 kameler og drar til Jerusalem for å treffe den enda visere Kong Salomo[3]. Der konverterer hun fra soltilbedelse til dyrking av solens skaper, Israels Gud. Men hun får ikke bare hans religion med seg hjem.

”Kong Salomo gav dronningen av Saba alt det hun hadde lyst på, og alt hun bad om, foruten det han gav henne som kongelig vennskapsgave. Så brøt hun opp og drog hjem igjen til sitt land sammen med tjenerne sine”, står det i Bibelens 13. vers av 10. kapittel i Første kongebok. Men du må til kapittel 29 i Kebra Nagast for å få vite at hun også bærer spiren til sønnen hans, Menelik.

”Han hadde sju hundre koner med fyrstelig rang og tre hundre medhustruer, …” forteller Bibelen[4] om Salomo. Men dette hadde han ikke ”på grunn av umoralske lyster”, hevder Kebra Nagast. ”Det var først de som levde etter Kristus, som fikk den lov at de skulle leve sammen med én kvinne …”

Til tross for sine tusen damer, greide Salomo i liten grad å skape sønner. Da Menelik dukket opp i Jerusalem som 22-åring, ble kongen så begeistret at han prøvde å friste den bortkomne og hjemvendte sønn til å ta på seg tronarvingsansvaret.. Men Menelik ville tilbake til sin mor og fjellene i Etiopia.

For meg lyder dette som et eventyr, for etiopierne er det snakk om realiteter. Og vår unge og blide båtfører nærmer seg det hellige med den aller største respekt. Han korser seg, kysser prest, gullkors og dørkarm. I god tid før inngangen tar han av seg skoene og går helt ned med pannen mot dørterskelen før han entrer kirken. At vi finner igjen så mye fra dagens islam, tyder på at flere av de muslimske ritualene er hentet fra kristendom og jødedom. Både svinetabu og omskjæring lever i beste velgående i Etiopia. Dessuten kjønnsskille – menn til venstre og kvinner til høyre – og adgangsforbud for urene, det vil si menstruerende kvinner.