Litt fødsel, men mest død

Gorgora er enda en landsby uten fast veidekke. De trenger kanskje ikke asfalt uten biler? Her er heller ikke motorsykler og traktorer. Landsbyen er småhus av leire eller betong med bølgeblikk til tak og jord til gulv. Folk og dyr, spesielt mange barn. Det er grenser for hvor mye støv de virvler opp. Sentralt, rett over gaten for postkontoret, utenfor et av de mest fattigslige husene, annonseres det ølservering. Fatøl, for familien har investert i tappeanlegg med gassflaske, slanger, kran og det hele. For en gangs skyld velger jeg kaffe, for på jordgulvet, som er strødd med høy, sitter en beskjeden dame bak tolv kaffekopper og venter.

Etiopia mistet vel sin marine da landet tapte Eritrea. Det nærmeste man kommer er kanskje Gorgora hotell. Her har det vært feriested for offiserene, og den som kommer inn fra sjøen, passerer en molo formet som en båt. Hotellet er spredt over et stort område med bygninger malt i gult og lyseblått, omgitt av idrettsanlegg, terrasser og en diger hage med busker og trær – oleander, julestjerner, bougainvillea, guava, papaya, mango, kaffe. Ja, de dyrker og serverer sin egen kaffe i hotellet. Den kan nytes morgen og formiddag, men etter hvert må man vel – for magens skyld – gå over til øl. Da er det Dashen øl som gjelder. Den er brygget i Gonder av ren og skjær malt og humle – som forresten også vokser vilt omkring mens fargerike fugler kvitrer i buskene.

På den andre siden av bukten ligger Debre Sina Maryam, et kloster fra det 13. århundre. Et skrøpelig klokketårn av stokker og strå, har i hvert fall ikke stått så lenge. Mens enkelte klostre ved Tanasjøen har kvinneforbud, er det her en nonnete dame som skriver billettkvittering. Det er lett å gjøre narr av den omstendelige billettutskrivingen med blåpapir og gjennomslag, men det er nok viktig for at pengene skal havne der de var tenkt. Denne kirken er også rund som en bursdagskake med bambusvegger og stråtak ytterst, trebindingsverk og leire innenfor. Som vanlig er kirken dekket, fra gulv til tak av freskoer, men disse er ikke så fargerike. At de virker blekere i fargene, betyr nok at de er eldre. Noen bilder beskyttes av gardiner, som til nød trekkes fra til ære for betalende gjester. Du finner Jesus i kjente sammenhenger, Abraham med kniven på Isaks strupe, George med lansen gjennom dragens hals, Peter hengende opp ned på sitt kors og Stefanus liggende i sin steinrøys. Alt til minne om kjærlighetens religion. Litt fødsel, men mest død. Heltene presenteres med hvit hud, mens de stakkars synderne som brenner i Helvete er sortsvidde som kaffebønner.