Munker og molotovcoctails
 Battambang kan bli en vakker by. Med litt maling og vask kan den framstå som en østlig New Orleans. Vi spaserer rundt i varmen, kommer i snakk med brudgommen i en bryllupsfeiring.
Han er reist fra California for å finne en brud fra hjemlandet. Faren, som har bodd i USA i 20 år, kan knapt snakke engelsk. Men det kan gommen.
Og bruden? Noen få ord. Hun skal settes rett i opplæring så snart hun kommer "hjem" til Amerika. Søsteren - brudens søster -
har allerede begynt å øve; venter vel på sin tur. Her er nok av tilbud om engelskopplæring, flere utenlandske organisasjoner og enkeltpersoner,
for eksempel tyskeren som setter opp plakater på lyktestolpene med engelsk konversasjon som spesiale.
 Vi spaserer rundt et tempel - en pagode - og i en klosterhage. Her treffer vi high-school studenten Kung Hok som ville vise oss sin fillete hybel.
8 kvadratmeter, her lager han maten sin, her sover og leser han sammen med sin romkamerat. Skolen ligger ved siden av,
altså som den ene veggen av klosterhagen, og ut av vinduene henger studentene og vinker og vil ha kontakt de også.
Da jeg gikk, glemte jeg sekken min.
 Men det merket jeg ikke før jeg satt i neste rom, hos buddhistmunken Vann Neth,
som hadde bedt meg ta av meg hatten mens vi snakket sammen. Slik er regelen. Men for øvrig var det ganske uhøytidelig,
munkenes liv lignet ikke så lite på studentens, skjønt kappen er oransje og skulderen naken. Barbert hode kan jo like gjerne være et motefenomen.
Vår vert har forbud mot å berøre det annet kjønn, men han har visst lov til å ha bilder av halvnakne damer på veggen. Og under sengen bor en kanin.
Ingen vanlig grå hybelkanin, men en ekte, hvit og rødøyet.
 Halve klosteret blir satt i sving for å få fatt i Kung Hok som jeg antok hadde sekken. Og etter en times tid er den tilbake på ryggen min.
Selvfølgelig. Da hadde jeg lært at hjelpsomhet, ærlighet, vennlighet og deltakelse ikke er forbeholdt tyrkere og grekere.
Jeg antar at klosterlivet er en del av utdanningen, kanskje en mulighet for fattiges barn til å komme seg videre.
Ellers ville det vel vært nærmest bortkastet tid for ungdommene - som for øvrig kan hoppe av når de ønsker - og bortkastet arbeidskraft for landet.
I den grad det teller på landets nåværende utviklingsnivå. På andre siden av byen fant vi en enda større pagode med kloster.
Også her var det skole for sivilister, yngre elever. Det virker som det satses på utdanning. Så er her også mange unger.
Stimer av barn og ungdom i hvitskjortede skoleuniformer, med identitetskort rundt halsen, kommer syklende, gående, mopederende.
 Forretningene er velfylte, men til priser som sikkert ligger høyere enn i Thailand siden varene oftest kommer den veien.
De lokale produktene, frukt, grønnsaker, egg og ris er billige. Bensin er til salgs i hver lille tobakkssjappe. De står klar i to liters colaflasker,
eller i whiskyflasker. Molotovcocktails, ventende på en motorsykkel eller på den neste krigen.
Det ser ut som kvinnene har investert sine små formuer i sigaretter og bensinflasker. Så kan de sette seg rolig ned og vente på en kunde mens de filosoferer over livets
urettferdigheter. For livet er urettferdig.
|
