Bibelsitater fra Feminismens Bibel: Moren

… man nekter å godta at fosteret tilhører kvinnen som bærer det, men samtykker samtidig i at barnet er foreldrenes gjenstand … (side 582)

… fosteret er en del av kroppen hennes, samtidig som det er en parasitt som utnytter den … (side 595)

[Den gravides oppkast] blir delvis framkalt av forandringer i fordøyelsessaftene, men når denne reaksjonen, som er ukjent for andre hunpattedyr, blir betydelig, er det ut fra psykiske motiver; den viser det akutte preget konflikten mellom arten og individet får hos menneskehunnen. (side 598)

Den store faren som barnet utsettes for i vår livsform, er at den moren det blir betrodd til, bundet på hender og føtter, nesten alltid er en utilfreds kvinne … [man] blir skremt over at forsvarsløse barn blir overlatt til henne. Som i den tiden da hun skiftesvis kjælte for dukkene sine og plaget dem, er hennes adferd symbolsk, men disse symbolene blir en bitter virkelighet for barnet. … Dette ondskapsfulle aspektet ved det å være mor har alltid vært kjent, men man har med hyklersk bluferdighet avvæpnet ideen om en "dårlig mor" ved å oppfinne typen stemor: det er den nye hustruen som plager barnet til en avdød "god mor". (side 614)

Ved siden av de rett og slett sadistiske mødrene finnes det mange som især er lunefulle; det de liker best, er å herske: når babyen er ganske liten, er den en leke; hvis det er en gutt, leker de uten skrupler med kjønnsorganet hans, hvis det er en pike, gjør de henne til en dukke; senere vil de ha en liten slave som adlyder dem blindt; de er forfengelige, og viser frem barnet som om det var et klokt dyr: hvis de er sjalu og ekskluderende, isolerer de det fra resten av verden. (side 614)

Det er når datteren vokser opp at de virkelige konfliktene oppstår; vi har sett at hun ønsker å bekrefte sin selvstendighet overfor moren; i morens øyne er dette et forferdelig utakknemlig trekk, og hun forsøker iherdig å "temme" denne viljen som unnslipper henne; hun godtar ikke at hennes dobbeltgjenger blir en annen. Den nytelsen mannen har sammen med kvinner, å føle seg absolutt overlegen, har kvinnen bare sammen med barna og særlig døtrene, og hun føler seg frustrert hvis hun må gi avkall på sine privilegier og sin autoritet. (side 620)

Hun godtar ikke at datteren virkelig blir en dobbeltgjenger, en erstatning for henne selv. Og det er enda mer utålelig hvis hun rett og slett bekrefter seg selv som en annen. (side 621)

At barnet er kvinnenes endelige mål er en påstand som har like stor verdi som en reklametekst. (side 624)

… foreldrene, som har sine egne konflikter, sine krangler og sine tragedier, er et lite ønskelig selskap for barnet. (side 624)

Det ville … være ønskelig at barnet ikke var på langt nær så mye sammen med foreldrene som nå, at skolegangen og fritid ble tilbragt sammen med andre barn, under tilsyn av voksne som bare hadde et ikke-personlig, uegennyttig forhold til barnet. (side 625)

… en forelsket kvinne bærer [ofte] nag til barna som ødelegger hennes tiltrekningskraft og tar fra henne ektemannens kjærtegn; hvis hun derimot er svært moderlig, er hun sjalu på mannen som krever at barna også skal være hans. (side 627)