|
Haile Tsion – makten i Paktens Ark
Religiøse myter kjennetegnes gjerne ved at de ansees som riktige fordi de ikke kan motbevises. Og ingen kan vel motbevise fortellingen om Menelik.
Ingen beviser heller at de originale Ti bud ligger i kisten sin i her Aksum. Hvor enkelt kunne det ikke vært å slippe noen vitenskapsfolk til,
slik at de en gang for alle kunne utrope Kebra Nagast til en bok minst like sannferdig som Bibelen.
 Men det hellige beviset er det
bare munken som får se, vokteren som på dødsleiet får melding direkte fra Gud med navnet på ham som skal overta oppgaven. Munken beskytter folket
– allmuen – mot relikviens store makt. Eller mot den knusende sannheten? Selv vokteren er skjult. Han går aldri ut, men bor som eremitt i det
hellige kapellet han deler med Arken. Der er det bare assistenten hans, eller kammertjeneren om du vil, han treffer, en prest i buddhistiske
farger som fyller vokterens beskjedne jordiske behov. Så da er det vel ikke så usannsynlig at den neste vokteren hadde kammertjeneste som sin
forrige virksomhet?
Av og til er kisten blitt luftet. Det sies at den har fått delta i opptog under høytiden Timkat til minne om Johannes dåp av Jesus i elven Jordan
(19. januar).
For etiopierne er denne dåpen viktigere enn fødselen. Men for å dempe arkens kraft, eller skjule den for allmuen, er den pakket inn i kostbare tepper.
Altså fortsatt like hemmelig. Dessuten: Lokale kirker har gjerne kopi av Paktens Ark som de også kan pakke inn i tepper og bære rundt ved høytidlige
anledninger. Enhver etiopisk kirke er delt inn i tre, med et rom som er så hellig at allmuen ikke har adgang. Der oppbevares eventuelle helligdommer.
Keiser Menelik II skal i 1896, ha brukt originalen under slaget mot italienerne i Adwa. Da trengte man Arkens kraft. Med andre ord: Han jukset med
såkalt asymmetrisk krigføring.
Alle er enige om at Paktens Ark ikke befinner seg i Jerusalem. Det eneste stedet man helt sikkert finner den er i Bibelen, der den i de 11 første
bøkene blir nevnt mer enn to hundre ganger. Siden – i de 55 resterende bøkene – er den nesten like fraværende som esker med Kong Haakon konfekt.
Så det er tre muligheter:
Den ble faktisk stjålet av de tidlige etiopierne.
Den ble fjernet av noen andre, for eksempel kongen eller prestene selv.
Den har alltid bare vært et fantasifoster.
Ved hjelp av den slags fortellinger kan eliten legitimere sin makt og sin nasjon. Keiseren har tradisjonelt vært den ortodokse kirkens overhode.
Så kan vi – som vet bedre – smile overbærende av sånne naive forestillinger om fortiden. Men det viktigste som skiller Kebra Nagast fra vårt eget
Gamle Testamente er alder og omfang. Den gamle er eldre og større, og heller ikke mindre fantasifull og løgnaktig. Det fantes selvsagt ingen Adam,
Abraham, Isak, Jakob, Josef og Moses. Israels tolv stammer har aldri eksistert, heller ikke store hebraiske kongeriker med etterfølgende landflyktighet.
Ikke til Egypt, ikke til Babylon. Ved nye erobringer blir mange drept, noen blir slaver, andre – og da bare en elite – kanskje tatt til fange.
Men et helt folk blir ikke bortført. Det er vanskelig i dag, det var umulig før. Dessuten: Bøndene dyrker jorden, produserer maten, grunnlaget
for alle verdiene som erobrerne skal skattlegge. Ingen erobrer er så dum at han slakter de gjessene som legger gulleggene.
Det overraskende med dette er ikke at den etiopiske kirken opererer med sitt eget hellige tillegg til Bibelen, men at de som holder egne skrifter
hellige gjerne er så avvisende når de blir presentert for andres skrifter. Det kan virke som de bruker strengere vitenskap mot disse ”nye” enn
de bruker mot egne skrifter.
I Tsion Maryam katedralen er det adgang forbudt for kvinner.
 Selv om de ikke menstruerer, selv om de bruker hijab. Men kvinnene utenfor
blir ikke skeptisk til religionsregimet av den grunn.
 De samler seg rundt en røys av en havarert obelisk og lytter andektig til friluftsprestens prekener
og mulige formaninger. Sånne minst 1700 år gamle steinsøyler er det flere av her. Noen står rett, noen står skjevt, andre har falt sammen.
Et par er gjenreist i nyere tid, en står omfavnet av en moderne kran.
 En obelisk har faktisk også vært på tur til Italia,
altså blitt utsatt for stonenapping, men er blitt returnert og gjenreist. Det kan se ut som byggherrer,
 fortrinnsvis keisere, har forsøkt å utfordre
sine foregangsmenn ved å bygge høyere enn forrige generasjon, og kanskje utfordre tyngdekraften ved å reise dem litt på skjeve.I et par obelisker er
det hugget ut relieff av en dør samt 9 og 10 etasjer med vinduer. Altså som ekstra smale høyhus, eller ekstra høye småhus. Og hvordan greide man med
datidens teknikk og redskaper å reise en høy steinsøyle på 75 tonn? Elefanter? Man brukte selvsagt makten fra den hellige Paktens Ark, den samme
kraften som rev ned Jerikos murer. Godt den er innelåst. Tenk om den gikk amok?
|
