|
Edderkopper
 Neste kirkesti går gjennom en grønn jungel med edderkopper og kaffebusker. Kaffen, ”buna”, kom jo nettopp fra Etiopia.
Litt av en oppfinnelse. Ikke som vin, som sikkert fant seg opp selv. Noen fikk ideen å plukke bunabærene, fjerne det søte fruktkjøttet,
tørke kjernene, riste dem og støte dem til pulver som kunne kokes for å drikke det brune vannet. Vi er ved Daga Istefanos, der klosteret og
kirken er oppkalt etter den første martyr. Stefanus er selvsagt godt representert på fargerike ikoner, med steiner, mobbere og det hele.
En av mobberne skal ha vært selveste apostelen Paulus, kanskje er det denne unge mannen med bar overkropp og kors
rundt halsen som sitter i et hjørne i et av bildene med gul glorie festet til hodet? Jeg synes ikke han fortjener noen glorie før han blir omvendt,
men det er jo ikke jeg som bestemmer.
 Også kors – allerede? Han blir ikke omvendt før om 2 kapitler.
På et annet bilde dier Jesusbarnet sin mor. Jomfrumelk. Presten demonstrerer stolt sine klenodier: tre keiserlige kroner, noen hellige bøker
i gammel pergament, noen balsamerte keiserlige lik – blant annet keiserbyen Gonders grunnlegger Fasilidas. Når tannkjøttet er borte,
blir tennene ekstra lange. Dette skulle lille Rødhette ha sett! Endelig holdes kirkens viktigste relikvie fram i ei brun og lita hand:
Et mørkebrunt trekors med intarsia av perlemor og originalt, lysebrunt trevirke fra selveste Kristi kors. Det er fortsatt det hellige kors sin dag.
Munkene lever spredt omkring på øya i små, runde trestokkhytter med stråtak. Utenfor kirken sitter en av dem på huk, kledd i gule filler,
og leser høyt og rungende fra en hellig bok. Kanskje for å lære teksten, kanskje for å lutres, kanskje som en del av dagens ritual.
Stefanuskirken er stor og rektangulær, med plass til tre åttearmede kors over det røde taket av bølgeblikk. Åtte kanter – tyder det på at man mente
offeret kunne være en edderkopp? ”Fra nå av skal du fange mennesker”, krevde Jesus.
|
