Skjønnhet: En gylden portal til buret
 Jeg har gått på oppdagelsesferd i varmen. Her er ikke så mye å se. En
liten grønn elv finner havet midt i landsbyen, med andre ord en bro som et
brukbart sentrum. En halv kilometer langs elven og landsbyen slutter. Der er det
frukttrær og bomullsmarker som blomstrer i både gult og hvitt, der er furutrær,
bambus og en langtornet akasia med blomster som små, gule
baller. I elven ligger lyseblå fiskebåter sammen med mer moderne
farkoster. En halv kilometer til, og elven, som renner bred og stolt under
broen i landsbyen, er krympet slik at man kan vade over uten å bli bløt på
shortsen. I det fjerne, i sør og vest, tårner det seg opp høye fjell som
pakkes inn i mørke, grå skyer. Men det blir ikke regn. Kanskje er det ikke
skyer, men fabrikkrøyk fra Iskenderun som trekkes mot fjellene. Vi
passerte kilometervis med spyende fabrikkpiper fra Iskenderun Jern og
Stålverk (ISDEMIR) på veien.
I dag morges var det tid for barbering igjen. Kvaliteten på en by eller
landsby kan måles etter deres barberere. Den nærmeste ligger i nabohuset,
og her stiller det opp 4 personer for mitt glisne skjegg: Den første
ordner med stolen, den andre dekker skuldrene med et håndkle, den tredje
skummer meg inn og den fjerde fører kniven. Artig å registrere at håndgrep
og rekkefølge går igjen uansett hvor du havner. Det betyr nok at
utdanningen - læretid med orientering, demonstrasjon og øvelse - er god.
 Tidligere var det sånn at håndverkere reiste fra by til by og lærte bort
knepene sine, samtidig som de fikk med seg lokale triks. Slik ble
kunstferdighet spredt over store avstander på ganske kort tid. Her ligger
barbersalongene så tett at man knapt trenger å reise i det hele tatt. Men
de stakkars guttene som går i lære og tror de skaffer seg et solid og
framtidsrettet yrke, kan nok bli skuffet. Så kommer sjefen, den femte unge
mannen. Han foreslår ansiktsmaske. Tull selvsagt, men man skal ikke trosse
sin nysgjerrighet. Fyren kliner meg inn med noe som til forveksling ligner
og lukter lyseblå tannpasta (Colgate mint), setter fram en vifte for at
pastaen skal tørke. Det svir litt, men det skal vel sånne skjønnhetsmidler
gjøre om folk skal ha tillit til dem. Dessuten må man lese på etiketten
for å bli overbevist: "Made in USA, California, Los Angeles". Etter 20
minutter ble tannpastaen skylt av, og da skulle kunden kunne øyne
forandringen.
|
|
Men noen forandring kom ikke før han så regningen: 25
millioner - 115 kroner. Da ble nok det nyrensede ansiktet rødt, for jeg
ble forbannet, hevdet meg narret. Barbereren slo ned til 20, men jeg gikk
likevel sur derfra og sladret til naboen, verten min. Regelen er at man
alltid skal avtale priser på forhånd. Bare dovenskap ikke å spørre hvor
mye de ville ta før man godtok eksperimentet. Og jeg er ikke blitt penere.
Men så sto det også på etiketten at kuren skulle gjentas hver uke.
Når mørket senker seg og middagene er fortært, skal det promeneres og
gjerne defileres. Og her finner man ikke den kroppsfiendtlige holdningen
som ellers dominerer. Muligens fordi det er de kroppsvennlige som trekkes
til sånne badebyer, eller kanskje fordi kroppsfiendtligheten tar seg
sommerferie. I hvert fall er det nok av blottede navler å se. Noen gjør
ekstra mye ut av defileringen og framkaller en type. For eksempel hun med
to tykke, blanke og olivensvarte fletter nedover en kort ulltopp, blå caps
med skjermen svingt i sydvest og luggen hengende ut av reguleringsspalten.
I hver av flettene er festet en ganske stor, pusete, gul bamse. Det krever
tid når man skal ha med seg en sånn stil ut på promenaden.
 Hun gikk så
sikkert og elegant at det alene var grunn til å legge merke til henne. Ja,
de kan saktens være selvsikre jentene, der de spankulerer rundt i
markedet. Markedet der oppsynet er hva de har å handle med, og der
gevinsten er en gylden portal i forskjellig utforming. Portalen inn til
ufrihet. Det samme gjelder nok mer eller mindre overalt, men blir ekstra
tydelig her hvor kjønnsrollene er så fikserte, utdanningsnivået lavt. Mon
tro hva jentene hadde svart om man spurte dem: "Vil du bli som din mor?"
Unge tror gjerne at de kan velge sin skjebne, at mor valgte sin, og at de
selv kan velge annerledes.
Med Tyrkias vinnersang
i Melodi Grand Prix er årets sommerslager gitt. Men
de har også en annen som er like ille. For meg er det om å gjøre å finne
en kafé som har flest mulige låter i tiden mellom disse to.
Det sies at høytflyvende svaler varsler godt vær. Her flyr svalene lavt,
og det er overraskende lite innsekter. En og annen mygg finner veien til
huden min. Den er så liten at man ikke merker den før den er forsvunnet.
Når mørket kommer, drar svalene hjem til redene sine, og flaggermusene
overtar territorier og innsektjakt.
|
