Hemmeligheter i Hatay
 Opp gjennom trange smug, gjettelek i labyrinter, der de øverste etasjene
gjerne ligger som halvtak over gaten. Når det er så trangt, gir det god
gjennomtrekk. Og det er bare jeg som har problemer med å finne veien: Følg
kloakkrennen midt i smuget, tror jeg. Så slipper du å komme i blindvei.
Men den regelen virker bare en stund. Det hjelper ikke å følge den
bredeste vei heller, ingen regel holder. Her gjelder som ellers i livet:
Prøving og feiling. Men smug er spennende, og solen antyder retningen.
 En spurv sitter med åpent nebb for å få igjen pusten etter sine mange
vingeslag i varmen. En søt jente på 16 - 17 år inviterer meg hjem. Broren
hennes skal gifte seg til helgen, og forberedelsene til bryllupet er i
gang, forteller hun. Men jeg tør ikke å bli med en jente på 16 - 17 år
hjem. Særlig ikke med bror; gifteklar eller ikke. Dessuten er jeg på vei
til St. Peters grotte. Men det er langt, og det er varmt, innvender hun.
Men jeg er sterk, hevder jeg. En hest står og pusser nesen mot en stolpe.
 I St. Peters Grotte talte både Peter og Paulus ifølge tradisjonen. Det
skal ha vært evangelisten Lukas som eide dette området oppe i lia av
Staurinfjellet - eller Korsfjellet som det skal bety i følge
bruksanvisningen. Sånt liker vi, for ordet "staur" er unektelig norsk.
Kanskje hadde nordmenn en ukjent rolle i oldkirken, kanskje bidro de med
staur til de første kors? Man kan se rester av bymuren som krongler seg
over toppen av fjellet og klatrer videre oppover storebror Silpiusfjellet.
|
|
 Inne i grotten er det prekestol og en hvilestol av stein, der de hellige
kunne trone mens folk valfartet forbi og ble velsignet, kanskje helbredet.
Du skal se vi snakker om den første pavestol. Peter regnes som den første
pave. Her er også et kar med vann som fylles av drypp fra grottesteinene.
Vannet har selvsagt helbredende virkning, men jeg glemte å prøve for
magen. Hadde likevel tatt en kapsel, det ville vært ille om jeg var blitt
helbredet og begynt å tvile på kapselens virkning. Innerst i hulen er en
trang tunnel, som de første kristne kunne flykte gjennom hver gang de
slemme romerne kom. Eventuelt kunne de bruke den til å slippe inn Den
hellige ånd, når de trengte inspirasjon til sine prekener. Det var ikke
like lett den gangen, uten bibel, katekismus og salmebok.
Her er for varmt til å dekke all tørsten med øl. Tror jeg drikker 5 liter
vann hver dag i tillegg til det viktige ølet. Etter St. Peters kirken
eller Senpiyer Kilesi som den heter her, spaserte jeg rolig hjem. Fant en
moden, gul fiken i et tre og gikk videre. Var drivende våt og måtte henge
alt til tørk. Brukte de to ekstra sengene til tørkeplass. Siden har jeg
spist en döner kebab, vært litt rundt, beundret de fargerike draktene til
folkedanserne. Ante ikke at det var så mye forskjellig. Også så mange rare
hodeplagg. Tross kjønnsapartheid: Her danser annenhver kvinne og mann,
akkompagnert av stortromme og hes fløyte. Da ølsuget ble akutt, tok jeg
turen gjennom basaren. Den er ikke lukket, men skjermet av presenninger.
Litt vanskelig å orientere seg i labyrinten, og selvsagt: Det serveres
ikke øl i sånne omgivelser. Likevel: I et verksted sitter tre menn og
drikker av hver sin rundmagete flaske Efes. De kan ikke la meg passere
uten å invitere meg med. En er tyrker og to er arabere. Tyrkeren er
flinkest til å le. Han er dessuten den tykkeste. Synes vel tyrkerne ofte
er ganske feite. Og det enda de drikker så lite øl. "Det kommer av alt
brødet", var det en som sa. Og kanskje teen, for den er søt. 10 glass te
pr. dag gir minst 20 sukkerbiter, 15 gir 30. Og de trenger ikke en gang
mosjon for å få tak i den, for det er alltids mulig å vinke på en te-gutt
som straks kommer løpende med det runde blikkfatet sitt.
|
