Hånden til Josef er i fare – Yusufeli

Gangbroen over strykene har lyseblått rekkverk. Den gynger i utakt. Som en trampoline i opposisjon. Jeg prøver et skritt utpå, og broen kommer farende tilbake som et ekko. Forsøker å senke takten, men broen har sin egen rytme, sin egen vilje. Som selve livet. Jeg setter meg for å spise köfte med utsikt til broen, slik som tollerne hadde over viktige overganger i svunne tider. Det er ikke bare jeg som har problemer med rytmen. Spesielt vanskelig blir den når flere passerer samtidig. Og når müezzinen kjører sin ezan, er det ingen – bortsett fra ingeniører - som kan dempe lyden fra den ivrige elven.

Yusufeli er en smule sivilisert. For etter maten kan jeg drikke øl utendørs. På en balkong, godt skjult bak to store lindetrær, er det plass til ett bord, og her er det servering. Riktignok bare grønn Tuborg, men man kan ikke kreve alt. Servering får også tusen bier som befrukter de grønne lindeblomstene. Lindeblomster skal være svettedrivende, styrke immunforsvaret, forebygge forkjølelse og virke avslappende. Grønn er Islams farge. Hvis jeg blir lei av Tuborg og bier, er det bare å dra tilbake til Hotel Barcelona like utenfor byen. Der har jeg egen terrasse og får øl levert fra baren.

Mustafa er 64 år. Han eier denne bierstuben i byen, denne tuborgen. ”Problemet mitt”, forteller han, ”er at de to voksne sønnene mine synes å trives med livet som kelnere i en av byens to folkelige barer.” Skulle tro det var lukrativt når det er så få, men faktum er at sånne barer i beste fall er halvfulle. Som alkiser. Altså ingen voldsom etterspørsel etter øl i de muslimske byer og landsbyer. Og hva skal det bli av de to sønnene til Mustafa? Rike blir de ikke gjennom ølgeskjeften, og lite attraktive for kvinner. Mustafa ønsker seg barnebarn for svingende!

”El” betyr hånd og Yusufeli er hånden til Josef. Det er godt og varmt her, men dessverre utrygt for regn. Tordenbrak lyder i det – ikke så – fjerne, overdøver den evige brusen fra Barhal-elven, som i utkanten av byen marmorerer sitt turkise vann inn i den brede og gjørmegule Çoruh-elven. Snart skal visst alt druknes, for Yusufeli og hele dalen er planlagt demmet ned. Framskrittene tas på larveføtter, salvet med sprengstoff, og folk flyttes høyere opp i fjellsiden.

I kong Davids rike

Fotogalleri