Disippelen som skulle svike

Soldatene førte Jesus til yppersteprestens hus og Peter fulgte etter i mørket på god avstand. Midt på gårdsplassen brant et bål, han gikk dit bort for å holde varmen. En av tjenerne stirret på ham og sa:
”Også du var sammen med Jesus fra Nasaret.”

”Jeg forstår ikke hva du snakker om,” svarte Peter og trakk ut i forgården, der det var mørkere. Men tjeneren kom etter, pekte ivrig og sa til vaktene som sto der:
”Han er en av dem!”
Men Peter nektet på nytt: ”Jeg kjenner ikke det menneske dere snakker om.”

I det samme gol hanen, og Peter husket hva Jesus hadde sagt tidligere på kvelden:
”Allerede i denne natt, før hanen har galt to ganger, har du fornektet meg tre ganger.”
Han fikk tårer i øynene, og en av soldatene sa:
”Jo visst er du en av dem, og du snakker til og med dialekten fra Galilea.”

Før hanen gol for andre gang, hadde Peter innrømmet det. Soldatene grep ham og førte ham bort for å bli avrettet. Hadde det ikke vært mørkt, ville de kanskje sett et aldri så lite triumferende smil om munnen hans. For Herren hadde tatt feil, og det ble ingen klippe der Kirken kunne bygges.