|
Vi vil ikke tilsmusse våre drømmer med virkelighet.
Per Olov Enquist - Livlegens besøk (1999)
|
Vi eier bare våre egne inntrykk. Det er disse inntrykkene og ikke deres opphav vi bygger våre livs virkelighet på.
Thorvald Steen - Giovanni (1995)
|
Teori er bra, men den tilintetgjør ikke virkeligheten.
Per Olov Enquist – Blanche og Marie (2004)
|
Fordi hukommelsen vår og følelsene våre er så ustabile og så ensidige, og overhodet ikke til å stole på,
er vi hele tiden avhengige av å referere videre til noe annet – en alternativ virkelighet eller sannhet –
for å forsikre oss om at ting virkelig eksisterer. Ofte er det umulig å si i hvilken grad det vi
oppfatter som virkelighet, faktisk er det, og i hvilken grad det kun er noe vi er blitt enige om å kalle
”virkeligheten”. Den eneste metoden vi har for å forankre virkeligheten som virkelighet, er gjennom
henvisning til noe annet – en tilgrensende virkelighet – som vi kan bruke som sammenligningsgrunnlag.
Problemet er at den også trenger en annen, tilgrensende virkelighet som sannhetsbevis. Dette blir i
bevisstheten vår en endeløs henvisningsrekke. Så lenge denne rekken opprettholdes og forblir ubrutt,
har vi fornemmelsen av å eksistere, selv om det kanskje er en overdrivelse å hevde noe sånt som at
”jeg eksisterer”. Imidlertid kan det skje noe som fører til at rekken brytes. Da mister vi grepet på
tilværelsen. På hvilken side av bruddstedet vil virkeligheten da befinne seg, på denne, eller på den andre siden?
Haruki Murakami – Vest for solen, syd for grensen (1992)
|
Det eneste som er verre enn dårlige nyheter om familien, når man er fengslet, er ingen nyheter i det hele tatt.
Det er alltid vanskeligere å hanskes med de katastrofene og tragediene man forestiller seg enn med virkeligheten,
uansett hvor dyster og ubehagelig den måtte være. Et brev med dårlig nytt var alltid å foretrekke enn ikke noe brev i det hele tatt.
Nelson Mandela – Veien til frihet (1994)
|
Barndommen er en ulykkelig tid, full av ubegrunnet angst, som frykten for innbilte uhyrer og for å dumme seg ut.
Fra en litterær synsvinkel er det smått med spenning, for med få unntak pleier unger å være litt gørr.
Det er ikke bare det at de er uten makt, men de voksne bestemmer over dem, og gjør det på en dårlig måte.
De prakker på dem sine egne, feilaktige forestillinger om virkeligheten, og siden må barna streve resten av livet for å løsrive seg fra dem.
Isabel Allende – Zorro (2005)
|
… når illusjonene forsvinner, dvs. når vi ser tilværelsen eller en kjensgjerning slik de virkelig er utenfor oss
– da opplever vi en eiendommelig følelse; dels sorg over bedraget som forsvant, og til dels en behagelig overraskelse overfor det nye, den nakne virkelighet.
Charles Baudelaire – Prosadikt (1869)
|
Det er så stort mangfold i verden. Mange klamrer seg til hver sin lille del av virkeligheten og sier at dette er den eneste sannhet, alt annet er feil.
Dighanikaya - Buddhas fortellinger
|
Illusioner havde måske ligefrem den samme funktion som hud. De var til at ånde gennem. Hvis de blev flået af,
ville kontakten med virkeligheden sikkert blive for rå. De skulle have lov at tørre ind og krakelere og drysse af i deres eget tempo,
så nye, friske lag af illusioner kunne dannes i deres sted.
Jens Christian Grøndahl - Lucca (1998)
|
… de som kjenner fengselet av omtale, faller oftere som ofre for redselen. Fantasien kan skremme mer enn virkeligheten.
Eller det er enda enklere: Den som har overlevet én gang, håper at han vil overleve en gang til, mens de andre ikke vet noenting.
De har ingenting å støtte håpet til.
Ivan Klíma – Mine gyldne håndverk (1989)
|
Til syvende og sist eksisterer jo enhver ting bare i kraft av sine grenser, altså på sett og vis i kraft av en handling som er fiendtlig overfor omgivelsene …
Robert Musil - Mannen uten egenskaper (1952)
|
Gamle Heraklit sier at ingen to ganger kan stige ned i den samme elv, … Alt er sannhet og flyktighet. Hvem kan være forvisset om at han er i besittelse av den endelige versjon av tingene?
Llorenç Villalonga: Bearn (1956 – 1961)
|
… å si paradokser er å si sannheten. For å kunne granske virkeligheten må vi se den på stram line. Når sannhetene blir akrobater, kan vi bedømme dem.
Oscar Wilde – Bildet av Dorian Gray (1891)
|
Markene er grønnere i beskrivelsen enn i det grønne selv.
Pascal Mercier – Nattog til Lisboa (2004)
|