|
Tro er lengsel som opptrer som overbevisning. Ivan Klima – Vente på mørke, vente på lys (1993) |
Man kan diskutere et argument, men ikke overtro. Amin Maalouf – Baldassares rundreise (2000) |
Og menneskene strømmer inn i hver sin bås med stadig høyere vegger imellom, ikke fordi en pisk svinges over oss, men fordi det innarbeidede behovet for tro krever båsen. Det er bekvemmere å tro enn å tvile. Og tilsynelatende er det kanskje mer handlekraft i et enten-eller enn i et både-og. Sigurd Evensmo - Ut i kulda (1978) |
…hvert eneste menneske som leter etter svar på spørsmål om livets mening, er religiøs. Marianne Fredriksson - Simon og eiketrærne (1985) |
…. Denne plutselige omvendelsen hans fra Saulus til Paulus! Har vi da ikke lært å kjenne mange nok av disse lidenskapelige fanatikerne som bytter ut den ene troen med den andre over natten? Milan Kundera - Avskjedsvalsen (1973) |
Hvis Bjørnson var født i Arabia, ville han blitt muhammedaner, og Hallesby må prise seg lykkelig at han ble født der de hadde den eneste rette troen, ellers ville han om noen år gå lukt til helvete av geografiske grunner. Aksel Sandemose - Vi pynter oss med horn (1937) |
De troende har det lett: finnes det tro, så blir de grepet av den, og etter at de har fått vite hva de skal tro på, tror de sterkere enn alle andre og svinger seg stadig høyere i ideologiens lianer. Göran Tunström -Tyven (1986) |
Det ville vært spennende å la en tekstbehandler finne frem frekvensen av ordet "kanskje" fra forskjellige epokers tekster. Tror du Jesus noensinne brukte det ordet? Jeg er kanskje sannheten og livet. Guds rike er kanskje nær. Kan den demagogiske politikerne det ordet? Göran Tunström -Tyven (1986) |
Det er ingen grunn til å anta at verden har en begynnelse i det hele tatt. Ideen om at ting må ha en begynnelse skyldes egentlig vår egen mangelfulle forestillingsevne. Betrand Russel – Why I am not a Christian (1957) |
De fleste folk tror på Gud fordi de har lært det fra tidlig barndom av, og dette er hovedgrunnen. Betrand Russel – Why I am not a Christian (1957) |
Det som man er aldeles sikker på, er aldri sant. Oscar Wilde – Bildet av Dorian Gray (1891) |
Troen er et naturfenomen, som er knyttet til menneskekroppen, for troen er det blinde håpet om at livet skal fortsette og instinktivt utvikle seg videre, evig, og dette håpet er selve ungdomstilværelsen, for den er selv tro. Thure Erik Lund – Grøftetildragelsesmysteriet (1999) |
Jeg kjenner ikke de dypere sammenhenger. Alek |
Det sømmer seg ikke for en forstandig mann som vil holde seg til sannheten, å komme til den urokkelige konklusjon at 'dette alene er sannhet, alt annet er feil'. …. Hvis du har en tro, og sier 'dette tror jeg', da holder du deg til sannheten, Men ut fra dette kommer du ikke til den urokkelige konklusjon at 'dette alene er sannhet, alt annet er feil'. Slik holder du deg til sannheten. Buddhas fortellinger - Majjhimanikaya |
... det er lettere å leve med troen enn fornuften når fornuften kommer til kort, og akkurat dette er den virkelig intellektuelles evige dilemma. For fornuften kommer alltid til kort. Carsten Jensen – Jeg har sett verden begynne (1999) |
Sannheten er alltid der troen finnes. Paulo Coelho - Ved elven Piedra satt jeg og gråt (1994) |
Buddhistene hadde rett, hinduene hadde rett, indianerne hadde rett, muslimene hadde rett, jødene hadde rett. Så snart et menneske ærlig og oppriktig vandret på troens vei, ville han eller hun forenes med Gud og bli i stand til å utføre mirakler. Men det var ikke nok bare å vite dette: det var nødvendig å gjøre et valg. Jeg valgte den katolske kirken fordi jeg ble oppdratt i den, og fordi min barndom var merket av dens mysterier. Hvis jeg hadde vært født som jøde, ville jeg valgt jødedommen. Gud er den samme, selv om Han har tusen navn, men du må velge hva du vil kalle Ham. Paulo Coelho - Ved elven Piedra satt jeg og gråt (1994) |
Det er troen som gjør relikviene ekte, ikke relikviene som gjør troen ekte. Umberto Eco - Baudolino (2000) |
"Hvordan kan du vite at det er sant?" Alek |
Behovet for å hate fører ofte loyale, umodne og enkle personligheter inn i tro, for absolutt tro er den mest kraftfulle unnskyldning for hat, som man kan overgi seg til med den reneste samvittighet. Ernest Renan – Muhammad and the Origins og Islam (1841) |
Tro er tidens verk; sementen i religiøse byggverk hardner med alderen. Ernest Renan – Muhammad and the Origins og Islam (1841) |
… alle mordere er personer med en sterk tro og ikke personer uten tro, slik det vanligvis antas. Orhan Pamuk – Mitt navn er Karmosin (1998) |
Det har rent altfor forbannet meget blod i verden til at en kan tro så barnlig på den himmelske far. Erich Maria Remarque – Tre kamerater (1938) |
I likhet med enhver forbruksvare bety[r] en leges navn uendelig mye mer enn hans ferdigheter. Rohinton Mistry – Så lang en reise (1991) |
… det er hundre ganger bedre å lide for en overbevisning enn å myrde for den. Stefan Zweig – Evige øyeblikk (1927) |
Vær standhaftig. Guds løfter er sannhet! La ikke dem som ikke har troens visshet, få deg til å vakle! Koranen sure 30.60 |
”Man lider mindre når man tror på noe.” ”Ja. Men det er meget man kan tro på. Ikke bare Gud.” Erich Maria Remarque – Livsflammen (1952) |
I kjærlighet som i forretning, i vitenskap som i lengdehopp må man tro før man kan vinne og oppnå noe, og hvordan skulle livet som helhet være noen unntagelse?! Robert Musil - Mannen uten egenskaper (1952) |
… den ene og personlige Gud, menneskebarnas far, som hadde sendt en personlig del av sitt jeg ned til jorden for at han skulle lide og blø for oss, - som ville holde dom på den ytterste dag og ved hvis føtter de rettferdige i løpet av den evighet som da begynte, ville kunne holdes skadesløse for fortredelighetene i denne jammerdalen … hele denne noe uklare og urimelige historien som ikke forutsatte noen forståelse, bare blind tro, og som i fastlagte og barnslige ordelag ville være for hånden når dødsangstens time var inne … Ville den det, virkelig? Thomas Mann – Buddenbrooks. En families forfall (1901) |
”Tro” betyr ikke å ville vite hva som er sant. Friedrich Nietzsche – Antikrist (1895) |
Kristendommen har noen subtiliteter i bunn som tilhører orienten. Fremfor alt vet den at det i seg selv er ganske likegyldig om noe er sant, men av høyeste viktighet dersom det blir trodd at det er sant. Sannheten og troen på at noe er sant: to helt adskilte interesseverdener, nesten motsatte verdener – man når frem til dem på grunnleggende forskjellige måter. Friedrich Nietzsche – Antikrist (1895) |
Å tro eller ikke tro er noe for feiginger. Enten vet man, eller så vet man ikke, punktum. Carlos Ruiz Zafón – Engelens spill (2008) |
Det er ingenting som får oss til å tro mer enn frykten, vissheten om å være utsatt for en trussel. Når vi opplever oss selv som ofre, legitimerer det alle våre handlinger og alle våre trosretninger, hvor tvilsomme de enn måtte være. Våre motstandere, eller simpelthen våre naboer, befinner seg ikke lenger på samme plan som oss, og forvandles til fiender. Vi er ikke lenger den angripende part, men forvandles til forsvarere. Den misunnelsen, griskheten eller bitterheten som driver oss, opphøyes til noe hellig, i og med at vi sier til oss selv at vi handler i selvforsvar. Det onde, trusselen, ligger alltid i den andre. Det første skritt i retning av fanatisk tro, er frykten. Frykten for å miste vår identitet, vårt liv, vår posisjon eller vår tro. Frykten er kruttet og hatet er lunten. Dogmet er til syvende og sist bare en tent fyrstikk. Carlos Ruiz Zafón – Engelens spill (2008) |