…ingen rytterstatue finnes til minne om en taper. Per Olov Enquist - Livlegens besøk (1999) … med dem som hadde det vanskeligst kunne han aldri føre en samtale om fattigdommens vilkår, for de som ble grovest utnyttet var alltid de som sterkest forsvarte utsugernes rett til å utsuge. De som befant seg lengst nede hadde så ofte fått høre at ”friheten” var det viktigste av alt, at de hadde begynt å tro på den på en måte som var fylt av trassig raseri. … For retten til å tape kunne taperne gi sitt liv, for retten til å bukke under var de alle villige til å betale sin pris. Å omvurdere spillereglene var for dem en skam, enda det var jo ikke de som hadde formet reglene. Per Olov Enquist - Beretninger fra de innstilte opprørenes tid (1974) Hvordan kunne man ha unngått at noen opplever å ha mistet alt og ikke har noe mer å tape? At de, liksom Samson, begynner å ønske at bygninger skal styrte sammen, både over dem selv og deres fiender? Amin Maalouf – Identitet som dreper (1999)