En åndelig, det vil si en betydningsfull gjenstand, er nettopp ”betydningsfull” ved at den viser utover seg selv, ved at den er uttrykk og eksponent for noe mer enn allment åndelig, en hel verden av følelser og oppfastninger, som har funnet et mer eller mindre fullkomment symbol i denne gjenstand – og det er etter dette at graden av betydning måles. Videre er kjærligheten til en slik gjenstand på samme måte selv ”betydningsfull”. Den sier noe om den som nærer denne kjærlighet, den kjennetegner hans forhold til det allmenne, til den verden som gjenstanden representerer og som, bevisst eller ubevisst, også elskes samtidig. Thomas Mann – Trolldomsfjellet (1924) Et symbol overskrider alltid den som bruker det og får ham i virkeligheten til å si mer enn han vet at han uttrykker. Albert Camus – Myten om Sisyfos (1942)