… man straffer aldri slik man bør, man straffer slik man kan Amin Maalouf – Baldassares rundreise (2000) Hevnen er bare søt i fantasien Marianne Fredriksson - Simon og eiketrærne (1985) …hevn. Den laveste driften er å ville trampe ned et vergeløst offer. Milan Kundera - Avskjedsvalsen (1973) …det er en gammel tukthuserfaring at man skal hykle anger. Robert Musil - Mannen uten egenskaper (1952) Det er mye man må tåle i livet som sikkert gjør mer vondt enn å bli hengt … Robert Musil - Mannen uten egenskaper (1952) … jusen … sier: mennesket er enten i stand til å handle rettsstridig eller ikke, for mellom to motsetninger finner der intet tredje og mildere. I kraft av denne evne blir mennesket straffskyldig, i kraft av sin straffskyldighet blir det en "person" i rettslig forstand … Når en hest slår seg gal ved alle forsøk på å ri den, får den de mykeste bandasjer, de beste ryttere, det mest utsøkte fôr og den tålmodigste behandling. Gjør derimot en rytter noe galt, blir han puttet i et loppebefengt bur, nektet mat og lagt i lenker. Forskjellen begrunnes med at hesten kun tilhører det animalsk-empiriske rike, mens dragonen har del i det logisk-moralske. Robert Musil - Mannen uten egenskaper (1952) Kva i all verda tener det til … alle desse reglar og all denne straff … alt dette som foreldre gjer med barn for å få dei til å bli skikkelege, plikttrugne, dydige borgarar … kva tener alt dette til anna enn å gjere oss til forskremde, invalide, impotente personar … Marie Takvam - Dansaren (1975) … rikdom er synd og fattigdom er straff, men Gud ønsker tydeligvis ikke at det skal være sammenheng mellom synden og straffen. Noen synder og andre straffes. Det er verdens gang. Amos Oz – En fortelling om kjærlighet og mørke (2002) Det finnes så få fornøyelser som ikke er straffbare. Charles Baudelaire – Prosadikt (1869) En mann med bind for øynene står med ryggen mot en mur. Han er blitt torturert nesten til døde. Rett overfor ham står seks menn med geværene løftet, klare til å skyte, under kommando av den syvende, som holder hånden i været. Når han lar hånden falle, vil skuddene gjalle og fangen vil falle død om. Men plutselig skjer det noe uventet – men ikke helt uventet, for den syvende har lyttet etter det hele tiden, i tilfelle det skulle skje. Det bryter ut skrik og kamp på gaten utenfor. De seks mennene ser spørrende på offiseren, den syvende. Offiseren står og venter på utfallet av kampen utenfor. Det lyder et rop: ”Vi har vunnet!” Hvorpå offiseren går bort til muren, løsner repet på ham som er bundet, og stiller seg opp i hans sted. Han som hittil har vært bundet binder nå den andre. Et øyeblikk, og dette er marerittets mest grufulle øyeblikk, smiler de til hverandre: det er et flyktig, bittert, resignert smil. De er brødre i dette smilet. Smilet inneholder en forferdelig sannhet som jeg vil unngå. Fordi det utelukker alle skapende følelser. Offiseren, den syvende, står nå med bind for øynene og venter med ryggen mot muren. Den forhenværende fangen går bort til eksekusjonspelotongen som fremdeles står med våpnene klare, Han løfter hånden, så lar han den falle. Skuddene gjaller, og kroppen ved muren faller i krampetrekninger. De seks soldatene er rystet og kvalme; nå kommer de til å gå og drikke for å drukne minnet om sitt mord. Men han som er fange, er nå fri, og smiler idet de vakler bort, mens de forbanner og hater ham, presis som de ville forbannet og hatet den andre, som nå er død. Og det ligger en uhyggelig forståelsesfull ironi i denne mannens smil til de seks uskyldige soldatene. Dette er marerittet. Doris Lessing - Den gyldne notatbok (1962) Det lar seg forstå at en dømmer en mann til å bli hengt, men det er vanskelig å fatte at man kan finne en som vil henge ham. Aksel Sandemose - Det svundne er en drøm (1946) … hvis jeg skal møte den kristnes Gud, tror jeg virkelig at jeg er fortapt: Han er en despot, og som alle despoter full av hevnlyst. I hans bibel tales der ikke om annet enn grusomme straffedommer. Stendhal - Rødt og Sort (1830) … det var palestinerne som måtte betale prisen for jødenes holocaust. Jødene drepte min mors familie fordi tyskerne hadde drept Jolantas familie. Susan Aabulhawa – Morgen i Jenin (2010)