En tyrann tramper slavene sine ned i støvet, men de reiser seg ikke mot ham. De tramper på dem de har under seg. Emily Brontë - Stormfulle høyder (1848) Det er ingenting som heter gode herrer og dårlige herrer, … - det er vel heller slik at jo bedre herren er, desto verre er det fatt med slaven, for det får ham til å glemme hva han er. Amitav Ghosh – Glasslottet (2001) Den fattiges ledende prinsipp er å elske og beundre hvem som helst som har penger og kaster til dem en smule. Slavens ledende prinsipp er å elske og beundre sin herre Så enkelt er det. Den fattige, eller slaven, det spiller ingen rolle hva man kaller det, har ikke råd til å sette en innviklet etisk standard eller stille store stolthetskrav, siden der alltid er fare for å sulte i hjel. ”Hvis herren gir meg litt, er det nok, og jeg elsker ham”; det er alt. Kvinner pleier å skjønne dette og aksepterer det fra de er ganske unge, mens vi menn lager det litt vanskeligere, stiller krav, gjør opprør, og sånt. Til slutt forstår vi det vi også, bare litt seinere. Pedro Juan Guitiérrez – Dirty Havana Trilogy (1998) Det De har, er ikke noe problem, det er en løsning. Takket være enkestanden slapp De å oppleve det slaveriet som ekteskapet innebærer for en kvinne. Mario Vargas Llosa – Paradiset på det andre hjørnet (2003) … frem til myndighetsalderen var mennesket så godt som rettsløst. Dets far, mor eller formynder kunne kle, huse og ernære det som de fant for godt, tukte og … fullstendig ødelegge det, såfremt de ikke overskred en fjern paragrafgrense, som i høyden gav barnet en slags dyrebeskyttelse. Det tilhørte foreldrene likesom slaven tilhører sin herre, og var på grunn av sin økonomiske avhengighet et stykke løsøre, et objekt for kapitalismen. Robert Musil - Mannen uten egenskaper (1952) … hvert eneste lille framskritt for menneskelige følelser, hver forbedring av straffelovene, hvert skritt mot reduksjon av krig, hvert skritt mot bedre forhold for fargede, eller hver demping av slaveri, hvert moralsk framskritt i verden, har verdens kirker konsekvent motsatt seg… Den kristne religion, slik den er organisert i kirkene, har vært og er fortsatt hovedfienden for moralsk framskritt i verden. Betrand Russel – Why I am not a Christian (1957)