|
Vi har ansvaret, fordi vi disponerer over midlene til å gripe inn. Dette ansvaret kan vi ikke skyve fra oss under dekke av et knippe fromme, men lettkjøpte argumenter … Michael Ende - Speilet i speilet (1984) |
… jusen … sier: mennesket er enten i stand til å handle rettsstridig eller ikke, for mellom to motsetninger finner der intet tredje og mildere. I kraft av denne evne blir mennesket straffskyldig, i kraft av sin straffskyldighet blir det en "person" i rettslig forstand … Når en hest slår seg gal ved alle forsøk på å ri den, får den de mykeste bandasjer, de beste ryttere, det mest utsøkte fôr og den tålmodigste behandling. Gjør derimot en rytter noe galt, blir han puttet i et loppebefengt bur, nektet mat og lagt i lenker. Forskjellen begrunnes med at hesten kun tilhører det animalsk-empiriske rike, mens dragonen har del i det logisk-moralske. Robert Musil - Mannen uten egenskaper (1952) |
Et skyldig menneske ønsker bare å bli forstått, for å bli forstått føles som å være tilgitt. I egne øyne er han kanskje skyldfri, men vet han at andre betrakter ham som skyldig, føler han behov for å forklare seg. Louis de Berniéres – Kaptein Corellis mandolin (1994) |
Hos veloppdragne jenter og gutter er skyldfølelse og impulsen til å adlyde regler innarbeidede reflekser, uutryddelige gjenferd i maskineriet. Tom Wolfe – Forfengelighetens fyrverkeri (1987) |
Man krenker ikke med det man gjør, men med den hensikten man begår det ene eller andre. Hensikten er alt. De store, gamle, religiøse rettssystemene … erklærer det. Et menneske kan begå utroskap, nedrighet, ja, også det verste, nemlig mord, og forbli ren innvendig. Handlingen er ikke sannheten, men alltid bare en følge, og om man en dag er dommer og vil dømme, er det ikke nok med politirapportens kjensgjerninger, man må få vite det som advokatene kaller motiv. Sándor Márai – Glør (1941) |
Hadde Tyskland overfalt et Norge med samfunnstilstander som i begynnelsen av 30-årene, ville norsk okkupasjonshistorie sett annerledes ut. Noe av det besynderligste ved etterkrigsoppgjøret om ”skylden” for utilstrekkelig beredskap 9. April var at Arbeiderpartiet førte en defensiv kamp om militære forsømmelser istedenfor å minne de borgerlige anklagerne om hele den sosiale situasjonen før krigen. Ofte representerte anklagerne nettopp de kretser som ikke bare hadde vært ansvarlige for vanstellet i begynnelsen av 30-årene, men også vist stor sympati for nazismen. Sigurd Evensmo - Inn i din tid (1976) |
Palestina var byene Haifa, Jaffa, Jerusalem og Akka. Der følte vi at det var noe som het Palestina. Landsbyene, derimot, var bare landsbyer. Men byene kollapset fort, og vi oppdaget at vi ikke visste hvor vi var. Sannheten er at de som okkuperte Palestina fikk oss til å oppdage nasjonen da vi hadde mistet den. Nei, skylden ligger ikke bare hos de arabiske hærene og Redningshæren. Vi er alle skyldige fordi vi ikke visste. Og da vi skjønte det, var alt over. Vi skjønte det av slutten. Elias Khoury – Solens port (2001) |
Hvem har lidt størst pine i denne verden for den andres skyld, Gud for menneskers eller mennesket for Guds? Haldór Kiljan Laxness – Islands klokke (1943) |
Egentlig er det bare én ting jeg vil si deg. Kjell Westø – Der vi engang gikk (2006) |