Hvert eneste menneske bærer i seg en dose med naturlig opium, som uavlatelig utsondres og fornyes. Og regner vi fra fødsel til død, hvor mange timer kan vi telle opp som inneholder virkelig nytelse… Charles Baudelaire – Prosadikt (1869) For ikke å bli Tidens forpinte slaver, må dere beruse dere, uten stans! Med vin, poesi eller dyd, alt etter behag. Charles Baudelaire – Prosadikt (1869) Det som sies om alkoholen kommer fra folk som står i et platonisk forhold til narkotika. De vet ikke hva de snakker om. De ser ulykkene som alkoholen tilsynelatende er skyld i, og så krever de avholdenhet. Forbudet var den naturlige konsekvens av denne naiviteten. Det er ikke så enkelt med trangen til beruselse at man bare kan forby den. Åpenbart tror man at noen drikker fordi det smaker godt, - sukkertøy, kaffe og bløtkake, - og så vaser man om karakterløshet når folk ikke kan slutte. Det er latterlig å si til drankeren at han må slutte. Han har intet høyere ønske enn å slutte. Drikkfeldighet har sine årsaker som all annen galskap, og kan bare helbredes ved å fjerne årsakene. Allerede Holberg forsto dette, og vi vet i virkeligheten alle at han hadde rett, - ellers ville det han sa om Jeppe aldri fått en slik livskraft. Alkoholismen er en flukt fra ulykkesfølelse. Ulykken er ofte av sosial art, men kan være nesten hva som helst. Svært ofte kjenner drankeren den ikke selv. Aksel Sandemose - Vi pynter oss med horn (1937) Jeg har selv mer enn en gang vært beruset, mine lidenskaper har mer enn en gang brakt meg til vanviddets rand, og jeg beklager ingen av delene: for det har lært meg å forstå hvorfor alle usedvanlige mennesker, alle som har utrettet noe stort, noe tilsynelatende umulig, fra tidenes morgen er blitt stemplet som drankere og vanvittige. Johan Wolfgang von Goethe – Unge Werthers lidelser (1774)