…diktaturet livnærer … seg på forkjærligheten for bekvemmelighet. Jo flittigere ledelsen er, jo mindre behov for vold har den. Det er lettere å sperre inne dem vi er for late til å snakke med.

György Konrad – Taperen (1979)

"Jeg ville ha makt for å skape rettferdighet!" skrek diktatoren … "Men for å få den måtte jeg begå urett. Alle som søker makten må det. Jeg ville gjøre slutt på undertrykkelsen, men for å klare det måtte jeg fengsle og tilintetgjøre dem som ville hindre meg i det. Jeg måtte selv bli undertrykker. For å avskaffe volden må vi bruke vold. For å utrydde nøden må vi framkalle nød. For å gjøre krigen umulig må vi føre krig. For å redde verden må vi utslette verden. Der har du sannheten om makten!"

Michael Ende - Speilet i speilet (1984)

… Sverige fulgte det grunnprinsipp at de rike får sosialhjelp og de fattige får fri konkurranse.

Per Olov Enquist - Beretninger fra de innstilte opprørenes tid (1974)

Når en stormakt har egen interesse av å intervenere til "beskyttelse" av de små, så gjør de det uten noen traktat. Har de ingen slik interesse, lar de være å intervenere tross en traktat.

Sigurd Evensmo - Ut i kulda (1978)

I sitt skrift Styringskunst skriver Ho Yen-hsi: Hver ny generasjon er som en kvinne med sine månedlige renselser. Etter en periode med labilitet, opphovning og dårlig humør følger det obligatoriske blodet. Først deretter vender livet tilbake til ro og orden. Mennesket er ondt og grusomt, men det som er verre, er at det også har en revisors sjel og stadig krever nye verifikasjoner på gamle feiltrinn.

P. C. Jersild - Genienes tilbakekomst (1987)

… politikken er det minst vesentlige her i livet og det minst verdifulle. Politikken er det skitne skummet på elven, mens elvens eget liv utspiller seg meget dypere.

Milan Kundera - Avskjedsvalsen (1973)

Hvis vitenskap og kunst i virkeligheten er historiens egentlige og rette arena, så er politikken derimot et lukket vitenskapelig laboratorium der man gjør uhørte eksperimenter med mennesket.

Milan Kundera - Avskjedsvalsen (1973)

Daglig møter vi angsten, i avisene, i politikk, overalt. Mennesker nærmer seg et nytt problem ladet med affekt. De tror at de deler seg efter meninger, men de deler seg efter angstform. Skal det være valg går terroren med sitt blanke kranium grinende gjennom gaten. Når man ikke våger å sette sin lit til velgernes fornuft, men bygger på det ukontrollerbare, svevende og meningsløse og blir regjering på det, ville det være nærliggende om man søkte årsakene til samfunnsulykkene her.

Aksel Sandemose - En flyktning krysser sitt spor (1933)

Umusikalske mennesker blir politikere, de kan ikke hanskes med famlende toner …De orker ikke det motsetningsfylte, det ikke entydige.

Göran Tunström - Tyven (1986)

I politikken, min venn, er det dessverre ikke den snorrette linje som fører til målet.

Nils Kjær – Det lykkelige valg (1913)

Et parti, det er liksom en kjøttkvern, det; det maler alle hodene sammen til en grøt; og derfor så blir de også grøthoder og kjøtthoder, alle i hop!

Henrik Ibsen – En folkefiende (1882)

For politikere er det å vedta lover det samme som å pisse … Det renner ned i sluket alt sammen.

Rohinton Mistry – Balansekunst (1995)

… det mest nedverdigende ved forholdende vi lever under – ikke bare i Burma, men mange andre steder også … at politikken har invadert alt, ikke spart noen ting … religionen, kunsten, familien … den har underlagt seg alt … det nytter ikke å slippe unna den … og likevel, kan det tenkes noe mer uvesentlig, når det kommer til stykket? Hun forstår det … bare hun … og det er det som gjør henne mye større enn en politiker. (sagt om Aung San Suu Kyi)

Amitav Ghosh – Glasslottet (2001)

… i politikken er nederlaget en forberedelse til seieren …

Irène Némirovsky – Storm i juni (1942)

Når det gjelder kjærligheten, er forsiktighet vanligvis ingen dyd, i motsetning til i politikken.

Nelson Mandela – Veien til frihet (1994)

Er politikk bare et påskudd for å løpe fra det ansvaret man har, en unnskyldning for ikke å sørge for andre slik man gjerne ville?

Nelson Mandela – Veien til frihet (1994)

Politikk kan være en forholdsvis hederlig ting i historiens hvilepauser. Men på dens kritiske vendepunkter er det ikke mulig å følge noen annen regel enn den gamle at målet helliger midlet.

Arthur Koestler – Mørke midt på dagen (1940)

Det hevdes at naturen avskyr tomrom, og det samme kan sies om politikken.

Daniel Mason – Pianostemmeren (2002)