… en overtroisk ateist … tror på en Gud som, riktignok ikke lenger er ansvarlig for at solen står opp, å passe på dronningen eller besørge det daglige brød, men fortsatt er den fremste mistenkte når noe går galt. Michel Faber – Rosenrød og liljehvit (2002) Man kan diskutere et argument, men ikke overtro. Amin Maalouf – Baldassares rundreise (2000) religion: en kompost av overtro, krigshissing og mystikk rundt halvråtne kropper. Kerstin Ekman – Hendelser ved vann (1993) … overtro bringer ulykke … Tessa de Loo – Tvillingene (1993) Overnaturlige hendelser er mestubehagelige av den grunn at de forstyrrer den kunnskapen om verden som er menneskenes grunnvoll, og etterlater sjelen hengende iløse luften, der hvor den ikke hører hjemme. Man tørikke lenger trekke slutninger, ikke en gang av sunn fornuft, for alle grenser, til og med mellom motsetninger, er kommet i uorden. Haldór Kiljan Laxness – Sin egen herre (1935)