… ordene slutter å bety noe hvis man begynner å skrike. Halldór Kiljan Laxness – Brekkukotkrønike (1957) Det finnes ord som, lik trompeter, cymbaler og gjøglernes stortromme, alltid tiltrekker publikum. Ordene skjønnhet, ære, poesi har en trolldomskraft som virker besnærende selv på de groveste sinn. Honoré de Balzac – Tapte illusjoner (1843) En krig begynner som oftest i det små, med vårt eget ordvalg. Et adjektiv der, et adverb der, et nedlatende substantiv. De hatefulle ordene sniker seg inn i språket som en kreftsykdom. Fienden, enten han er virkelig eller innbilt, skal demoniseres. Hitler ansatte Goebbels – selvfølgelig ansatte han Goebbels! Ingen kunne snakke som ham. Goebbels gjentok og gjentok, og det samme gjorde rødegardistene. Ingen bevisførsel. Krav om beviser var borgelig snikksnakk. Og så kom krigen. Overalt så vi krypdyr, hundehoder og demoner. Som rødegardister hadde vi sluttet å betrakte annerledes tenkende som vanlige mennesker. Torbjørn Færøvik – Kina. En reise på livets elv (2003) Det er ikke tilfeldig at det hebraiske ordet dat (religion) er av persisk opprinnelse. Shlomo Sand – The invention of the Jewish people (2008) I begynnelsen var ordet. Bibelen - Joh. 1.1