Når man nå rolig overveiende ser tilbake og spør seg selv hvorfor Europa i 1914 gikk i krig,
kan man ikke finne én eneste rimelig eller fornuftig grunn og ikke en gang en anledning.
Det dreide seg ikke om ideer og neppe nok om små grensedistrikter; jeg kan ikke forklare det på annen måte enn at det var dette overskudd av styrke,
en tragisk indre kraftopphopning som hadde funnet sted i de fireogtyve fredsår og nå higet mot en voldsom utløsning…
… det verste var at det nettopp var den følelse vi elsket høyest som bedro oss: Vår optimisme.
For hver enkelt trodde at i siste øyeblikk ville den andre likevel vike tilbake; og så begynte da diplomatene sine gjensidige bløffspill.
Stefan Zweig - Verden av i går (1943)
|