|
…en ond handling er noe som går videre og kanskje aldri stanser. Den får følger, og følgene får igjen følger, den brer seg som en smittsom sjukdom, og ingen veit når eller hvor den stanser. Selv om vi mister den av syne, går den videre likevel. Hvem vil forlate her? Gud? Har han i oppdrag å forlate også på de uskyldige menneskers vegne? Johan Bojer - Troens makt (1903) |
For gjennomsnittsmennesket, drevet som det er av nifse fantasier, finnes det nesten ikke noe mer frydefullt og pirrende enn på trygg avstand å betrakte det onde og dets blottstilte følger. Yukio Mishima – Sne om våren (1968) |
Mennesket ønsker seg en verden hvor det gode og det onde lar seg skille klart fra hverandre fordi det bærer i seg et medfødt og ubetvingelig ønske om å dømme før det forstår. Milan Kundera - Romankunsten (1986) |
… motbydelighetens og sletthetens mål fylles sporenstreks opp igjen av nye former, som om verdens ene ben bestandig glir tilbake når det andre tar et steg frem. Robert Musil - Mannen uten egenskaper (1952) |
… beslutningen til å foreta en ond handling blir aldri endelig fattet før i det øyeblikk handlingen iverksettes; det er alltid en siste sjanse til å bakke ut … Salman Rushdie - Sataniske vers (1988) |
Det fins ikke meget ondskap, men adskillig dumhet i verden. Aksel Sandemose - Det svundne er en drøm (1946) |
Hvordan kan det ha seg at vi kjenner skam, en rent personlig skamkjensle, for andres destruktive drifter? Kan det komme av annet enn det at alle tilbøyeligheter er felles for oss alle? Aksel Sandemose - Det svundne er en drøm (1946) |
Det finnes ingen unnskyldning for den som er ond, men det er prisverdig å vite om at man er det. Og den mest utilgivelige av alle laster er å gjøre det onde fordi man er dum. Charles Baudelaire – Prosadikt (1869) |
… den gang menneskeheten ennå ikke skammet seg over sin grusomhet, var livet mer muntert enn nå … Friedrich Nietzsche – Moralens Genealogi (1887) |
Det gode og det onde har samme ansikt, det kommer bare an på når de krysser et menneskes vei. Paulo Coelho – Djevelen og frøken Prym (2000) |
… misforståelser og stahet lager [kanskje] flere vanskeligheter her i verden enn list og ondskap. Johan Wolfgang von Goethe – Unge Werthers lidelser (1774) |
Den som gjør ondt, er ulykkeligere i sin sjel enn den som lider ondt ... Stefan Zweig – Evige øyeblikk (1927) |
… når angst og usikkerhet holder sitt inntog, blir menneskene onde i sine hjerter. Agnar Mykle – Sangen om den røde rubin (1956) |
… ondskapen er den lille muskelen som dirrer i hendene som gjør det gode, og en nesten umerkelig trekning av grådighet i madonnaens smil. Bergljot Hobæk Haff – Bålet (1962) |
… ondskapen kom ikke til verden ved en slange, men slangen fant veien til Edens have og lokket ut av mennesket dets iboende egenskaper. Bergljot Hobæk Haff – Bålet (1962) |
Enhver har i sine gener alt det gode og alt det onde som tilhører menneskeheten. Det ene og det andre kan alltid dukke opp, slik en tornado kommer til syne og ødelegger alt, der hvor det noen få minutter tidligere bare blåste en varm, mild bris. Gil Courtemanche – En søndag ved bassenget i Kigali (2000) |
Det er alltid fristende å tro at et ondt system skyldes en ond mann. Adam Hochschild – Kong Leopolds Arv (1998) |
Ondskap forutsetter en moralsk beslutning, hensikt og en viss tenkning. En idiot eller et råskinn gir seg ikke tid til å tenke eller resonnere. Han handler instinktivt, som et dyr i båsen, fullt forvisset om at han gjør det gode, at han alltid har rett, og er stolt over å rævkjøre, unnskyld uttrykket, alt det som i hans øyne er annerledes enn ham selv, det være seg farge, tro, språk, nasjonalitet, … Carlos Ruiz Zafón – Vindens skygge (2001) |
Alt blir så lett når man er i stand til å peke ut det onde eller det gode bakenfor hver ting som skjer. Mario Vargas Llosa – Dommedagskrigen (1981) |
… det mest ondskapsfulle noen kan si til deg, er at du er helt forjævlig dårlig til å kysse. Marisha Pessl – Utvalgte emner i katastrofefysikk (2006) |
… det som virkelig er irrasjonelt og som det faktisk ikke finnes noen forklaring på, er ikke det onde, men tvert om: det gode. Imre Kertész – Kaddisj for et ikke født barn (1990) |
Dyrene har ennå ikke oppdaget ondskapen. Ondskapen er noe vi har monopol på, det er kronene på skaperverket. Amos Oz – En fortelling om kjærlighet og mørke (2002) |
… millioner av tyskere forrådte seg selv. Det var det som var tragedien. Ikke at én mann [Hitler] hadde motet til å være ond. Men at millioner ikke hadde mot til å være gode. John Fowles – Magikeren (1966/1977) |
Hvis Gud er hele verdens herre
Hvis Gud er hele verdens herre
Hvis Gud er hele verdens herre Buddhas fortellinger - Jataka 6 |
…svindleren eller bedrageren betrakter [neppe] seg selv som sådan… Svindleren vil forskjønne sine handlinger på tusen vis for å stå der i et gunstig lys, hvilket ikke er å oppfatte som ondskap, men som villfarelse. Llorenç Villalonga: Bearn (1956 – 1961) |
Hva skulle du og din godhet gjøre hvis det onde ikke hadde eksistert, og hvordan ville jorden ta seg ut om alle skyggene forsvant? Skyggene stammer jo fra gjenstander og mennesker. Der ser du skyggen av min korde, men det finnes jo skygger av trær og levende vesener også. Du vil vel ikke rive vekk alt som stikker opp av jorden, rense den for trær og alt som lever, bare fordi du fantaserer om å få vederkvege deg i nakent lys? Michail Bulgakov – Mesteren og Margarita (1939) |
Det onde som blir fremstilt i de fleste romaner og skuespill og filmer, er middelmådig, for ikke å si forloren ondskap, en simpel blanding av vold, fantasiser, nevrotisk angst og melodrama. William Styron – Sofies Valg (1976) |
Militære er i stand til å begå avskyelige forbrytelser, ta bare i den senere tid Chile, My Lai, Hellas. Men det er en ”liberal” vrangforestilling å sette likhetstegn mellom en militær tankegang og virkelig ondskap og utelukkende gjøre det til et domene for løytnanter og generaler. Den underordnede ondskap som militære ofte er i stand til, er aggressiv, romantisk, melodramatisk, spennende, orgiastisk. Virkelig ondskap, den kvelende ondskap i Auschwitz – dyster, monoton, gold, kjedelig – ble nesten utelukkende begått av sivilister. Vi ser således at i SS-rullene i Auschwitz-Birkenau fantes det nemlig nesten ingen yrkessoldater, men i stedet et tverrsnitt av det tyske samfunn. Det var kelnere, bakere, snekkere, restauranteiere, leger, en bokholder, en postfunksjonær, en oppvarterske, en bankfunksjonær, en sykepleierske, en låsesmed, en brannmann, en toller, en jurist, en mann som fabrikkerte musikkinstrumenter, en spesialist på maskinbygging, en laboratorieassistent, eieren av et spedisjonsfirma … listen fortsetter med slike vanlige og kjente borgerlige yrker. Man trenger bare å tilføye en bemerkning om at den største jødelikvidator i historien, den tungnemme Heinrich Himmler, drev hønseri. William Styron – Sofies Valg (1976) |
Det gode og det onde er kategorier som kan benyttes til å karakterisere virkningen av et menneskes handling på et annet; men de er etter min mening grunnleggende uegnet, for ikke å si ubrukelige, til å bedømme det som foregår i dette menneskets hjerte. Jonathan Littell – De velvillige (2006) |