… folk har alltid og til alle tider vært tiltrukket av det militære og av
den militære brutalitet, og perversiteten på dette området er størst i
alpelandene, hvor dette idiotiet alltid har vært utlagt som underholdning,
ja, som kunst.
Thomas Bernhard -
Pusten (1978)
|
Militære er i stand til å begå avskyelige forbrytelser, ta bare i den senere tid Chile, My Lai, Hellas.
Men det er en ”liberal” vrangforestilling å sette likhetstegn mellom en militær tankegang og virkelig ondskap og utelukkende gjøre det til et domene for løytnanter og generaler.
Den underordnede ondskap som militære ofte er i stand til, er aggressiv, romantisk, melodramatisk, spennende, orgiastisk.
Virkelig ondskap, den kvelende ondskap i Auschwitz – dyster, monoton, gold, kjedelig – ble nesten utelukkende begått av sivilister.
Vi ser således at i SS-rullene i Auschwitz-Birkenau fantes det nemlig nesten ingen yrkessoldater, men i stedet et tverrsnitt av det tyske samfunn.
Det var kelnere, bakere, snekkere, restauranteiere, leger, en bokholder, en postfunksjonær, en oppvarterske, en bankfunksjonær, en sykepleierske,
en låsesmed, en brannmann, en toller, en jurist, en mann som fabrikkerte musikkinstrumenter, en spesialist på maskinbygging, en laboratorieassistent,
eieren av et spedisjonsfirma … listen fortsetter med slike vanlige og kjente borgerlige yrker.
Man trenger bare å tilføye en bemerkning om at den største jødelikvidator i historien, den tungnemme Heinrich Himmler, drev hønseri.
William Styron – Sofies Valg (1976)
|