Sannhetens og frihetens farligste fiender i blant oss, det er den kompakte majoriteten. Ja, den forbannede, kompakte, liberale majoritet… Henrik Ibsen – En folkefiende (1882) … dumme mennesker er til stede i en ganske forskrekkelig overveldende majoritet rundt omkring på den hele vide jord. Men det kan det kan da vel, for fanden, aldri i evighet være rett at de dumme skal herske over de kloke! Henrik Ibsen – En folkefiende (1882) Flertallet har makten – dessverre - ; men retten har det ikke. Retten har jeg og de andre få, de enkelte. Minoriteten har alltid retten. Henrik Ibsen – En folkefiende (1882) Språket [er] alltid flertallets diktatur. [Er] du i mindretall i språket, [blir] du gal eller ensom, usynlig og uhørlig ... Carsten Jensen - Jeg har sett verden begynne (1999) Jeg har ikke noen prinsipiell mistillit til flertall. Men jeg har mistillit til alle som har tillit til flertall. Akkurat som jeg har mistillit til alle som har tillit til et mindretall, fordi det er et mindretall. Det har simpelthen og ingenting med ideenes verdi å gjøre, om de på et bestemt historisk tidspunkt får tilslutning av et flertall eller om de får tilslutning av et fåtall som tror seg selv at de er en elite. Sigrid Undset – Gymnadenia (1929) Menneskene delte seg i to kategorier, de forfulgte og forfølgerne. Det sultne villdyret som bor i mennesket og ikke våger å vise seg før de stengsler som settes av en god moral og lovens ord, er fjernet, var nå blitt sluppet løs. Signalet var gitt, og alle stengsler falt. Som så ofte i menneskenes historie ble det stilltiende sett gjennom fingrene med brutalitet og utplyndring, ja til og med mord, forutsatt at det ble begått i høyere interessers navn under påberopelse av bestemte paroler og mot et begrenset antall mennesker av en bestemt kategori og en bestemt overbevisning. Den som i denne tiden bevarte sin sjel ren og holdt øynene åpne, kunne se hvordan et helt samfunn ble forvandlet på en eneste dag. Med ett slag var den gamle byen, som var bygd opp på århundregamle tradisjoner, forsvunnet. Vel hadde det alltid funnets hemmelig hat, misunnelse, religiøs intoleranse og en viss brutalitet og grusomhet, og alt det hadde gammel hevd, men det hadde også funnets menneskelighet og en sans for orden og sømmelighet som hadde holdt de slette instinktene i sjakk og de nedarvede misbrukene innenfor det utholdiges grense, og som etter hvert hadde mildnet og utryddet dem i hele samfunnets interesse. Menn som hadde vært blant de ledende i byen i de siste førti år, forsvant ut av bildet fra den ene dagen til den andre, som om de plutselig alle sammen var døde og borte, og med dem alle de vante forhold, oppfatninger og institusjoner som de representerte. Ivo Andrić – Broen over Drina (1945) Framskritt – det er noe som er funnet på som trøst! Livet er ikke fornuftig, det har ingen mening. Det finnes ikke noe framskritt uten slaveri, hvis ikke flertallet underordner seg mindretallet, kommer menneskeheten til å stoppe på sin vei fremover. Vi vil gjøre livet, arbeidet lettere, men vi gjør det bare mer innviklet, øker arbeidet. Fabrikker og maskiner for å produsere mer og mer maskiner, det er dumt! Det blir flere og flere arbeidere, men det er bare bonden, han som frembringer brød, som er nødvendig. Brød – det er alt mennesket behøver å ta fra naturen gjennom sitt arbeid. Jo mindre et menneske trenger, jo lykkeligere er det, jo flere ønsker – jo mindre frihet. Maksim Gorkij – Min universitetstid (1922)