|
…selv om menneskene har en bestemt oppfatning av hvordan andre bør skikke seg, har de aldri en mening om hvordan de selv bør leve sitt liv. Paulo Coelho - Alkymisten (1988) |
Døden gjør livet mer levende. Paulo Coelho - Alkymisten (1988) |
Det beste et menneske kan gjøre, Bibelen (Pred 5.17) |
…Null, selve intetheten, er vår tilværelses styrende prinsipp. …India er Nullens land, for det var fra vår hjemlige grunns horisonter den steg opp som en svimlende sum og spredt sitt lys over kunnskapens verden…Det er Null som fremstilles ved Mandala, sirkelen, selve Tidens sirkelrunde natur, det er vår sivilisasjons styrende prinsipp. Alt dette … er Ikke-Væren. Det er tingenes Ikke-het … for i Ingenting ligger Alltings hemmelighet. Vikram Seth – En passende ung mann (1993) |
Skæbnen er som bekendt, hvad man gør den til, men det, man gør, bliver efterhånden lige så uopretteligt som en ægte skæbne. Det, man gør, og det, man forsømmer at gøre. Det, man siger, og det, man aldrig får sagt. Det, man lader andre se, og det, man holder op foran sig, for at de skal se det. Jens Christian Grøndahl - Hjertelyd (1999) |
… människorna är som små skålar, en del lite mindre. En del lite större. I dessa skålar häller gudarna lidande. Åt en del så fullt att det står ända upp till kanten. Åt andra kanske lite mindre. Men ingen skål blir tom! Vad kan du göra åt de? Nej inte påverka gudarna, makterna. Givetvis inte. Åt vara gud ser du är att inte kunna påverkas. Och slår du sönder skålarna kalles det mord! Barmhärtighetsmord. Får givetvis inte förekomma. Nej. De är inte humant. Möjligen kan du försöka fylla skålarna me nå annat. Så att gudarna inte kan hälla i så mycke lidande. Alkohol. … Men i det långa loppet. P. C. Jersild - Prins Valiant och konsum (1966) |
Livet fremstår som en lysende bane av årsaker, virkninger, nederlag og suksesser; og når mennesket fester sitt utålmodige blikk til sine handlingers kausalrekke, øker farten på det vanvittige kappløpet mot døden ytterligere. Milan Kundera - Romankunsten (1986) |
Life is what happens to you when you're busy making other plans. John Lennon - Beautiful Boy, Double Fantasy (1980) |
Folk elsker store ulykker, dramatiske forbrytelser. Slike hendelser ville
blitt sett på med forferdelse, med angst, med fortvilelse i et godt samfunn
der menneskene var opptatt av interessante måter å leve livet på. Men i
et dødt samfunn er slike hendelser en stimulans. Behovet for å oppleve at
følelsene tross alt er der, selv om de som oftest slumrer.
Gunnar Lunde - Kanskje fins det fine dager (1976) |
Det er mye man må tåle i livet som sikkert gjør mer vondt enn å bli hengt … Robert Musil - Mannen uten egenskaper (1952) |
Kanskje er vår sanne vei den, at vi alltid er på vei og vemodig ser tilbake og lengselsfullt frem, i en evig higen efter hvile og dog alltid hvileløse; for kun den vei er hellig hvis mål man ikke kjenner og som man likevel uselvisk følger, liksom vi har vandret i mørke og fare gjennom natten uten å vite hvor vi ender. Stefan Zweig - Legender (1945) |
Hvor hen vi flytter vår fot, svikter jordbunnen, og vil vi sette oss ned, trekker en usynlig hånd stolen under oss. Alexander L. Kielland - Garman & Worse (1880) |
Livet, ser De, det er aldri verken så godt eller så dårlig som man tror. Guy de Maupassant – Et liv (1883) |
Så bestilte de nye flasker, for å slå i hjel Tiden som er så seiglivet. Og for å sette fart på Livet som strømmer så langsomt. Charles Baudelaire – Prosadikt (1869) |
Livet er som et sykehus hvor hver eneste pasient er besatt av trangen til å skifte seng. Charles Baudelaire – Prosadikt (1869) |
… det gjelder å more seg – det er det eneste som har reell betydning i vårt liv. Stendhal - Rødt og Sort (1830) |
… overlevelsens kunst [består] i å balansere mellom håp og fortvilelse, og å motta forandring med et åpent sinn. Rohinton Mistry – Balansekunst (1995) |
… livet tilbyr [ikke] noen veier tilbake. Marianne Fredriksson - Enligt Maria Magdalena (1997) |
Ser vi nøye på det , har hele vårt liv ikke vært annet enn en slitt, til slutt fullstendig avrevet avtalekalender. Thomas Bernhard - Pusten (1978) |
Ved fullkommen ensformighet ville de lengste liv oppleves som ganske kort og borte før man visste ordet av det. Tilvenning medfører at tidssansen sovner eller iallfall sløves, og når ungdomstiden blir opplevd som langsom, mens resten av livet forløper stadig fortere og iler av sted, så må det skyldes tilvenning. Vi vet godt at det å legge inn andre og nye vaner er det enste middel til å bremse vårt liv, friske opp tidssansen, forynge, styrke, dempe farten i vår tidsopplevelse … Thomas Mann - Trolldomsfjellet (1924) |
Hvorfor dreide alt i livet seg om å ville flykte og bli værende på samme tid? Hvorfor gikk alt bestandig ut på å stirre enten mot fortiden eller framtiden? Hvorfor var det aldri noe verdt, det man hadde mellom hendene? Rafael Chirbes - Den lange marsjen (1996) |
Life doesn't need sense. Life is a desire, not a meaning. Desire is the theme of all life. Charlie Chaplin – Limelight (1952) |
… den forelskelsens brann som flammer opp før ekteskapet, slukner med ekteskapet, og det som blir tilbake, er en tom, trist branntomt. Den kjærligheten man føler etter at man har giftet seg, går selvfølgelig også over, men den gir sin plass til lykken. Likevel er det enkelte framfuse tåper som blir forelsket før de gifter seg og som brenner opp hele kjærligheten. Hvorfor? Fordi de tror at den største hensikten med livet er kjærlighet. Orhan Pamuk – Mitt navn er Karmosin (1998) |
For en hovmodighet! … Å tro at livet har begynnelse og slutt. Erich Maria Remarque – Den sorte obelisk (1956) |
Ingen kunstner er kunstner uavbrutt fire og tyve timer i døgnet. Alt vesentlig og varig som lykkes for ham, blir til i inspirasjonens få og sjeldne øyeblikk. Slik er det også med historien, som vi regner for den største dikter og tidsskildrer. Heller ikke historien skaper uavlatelig. Også i dette ”Guds hemmelige verksted”, som Goethe ærbødig kaller historien, skjer det uendelig meget likegyldig og hverdagslig. Her som overalt ellers i kunsten og livet er de sublime, uforglemmelige øyeblikkene sjeldne. Stefan Zweig – Evige øyeblikk (1927) |
… den glatte veien som kalles livet, … noen glir gjennom som langs en snorrett gate, mens andre flakker endeløst omkring i de mørke bakgatene. Einar Már Gudmundsson – Universets engler (1993) |
… livet … er en vippehuske …. om den ene enden av en vippehuske går ned, så går den annen opp. Agnar Mykle – Rubicon (1965) |
Livet er en labyrint. Man finner ikke ut av det før man er ute av det. Alek |
… historien er en svindel for å få mennesket til å innbille seg at det har levd helt siden begynnelsen, og at det er de dødes arving.. Og dette er innbilning. Mennesket er verken arving, historiker eller noe, og dets liv er en overgang mellom en død og en annen. Jeg frykter ikke den andre døden fordi jeg ikke fryktet den første. Elias Khoury – Solens port (2001) |
… livet vårt er en merkelig ting, vi drar et sted og oppdager at vi befinner oss et annet sted, vi leter etter noe og finner noe annet. Elias Khoury – Solens port (2001) |
Det er ingen kunst å leve for livet så lenge det er en hyggelig abstraksjon. Ingenting er lettere. Men livet er livet. Og det får en tidsnok føling med. Axel Jensen – Line (1959) |
… nytelsen av det meningsløse ved den veien man går og som uansett slutter ved at man går bort så alt for tidlig, den nytelsen og opplevelsen av ens egen forvirring fyller … mennesket med bitterhet, det vil si med skjønnhet. Bohumil Hrabal – Jeg har betjent kongen av England (1965) |
Å leve vil alltid koste noe. Julio Cortazar – Paradis (1963) |
Den som ofte unnkommer døden, blir like ofte født på ny, og hver gang med inderligere takknemlighet – hvis han bare oppgir illusjonen at han har krav på livet. Erich Maria Remarque – Himmelen gjør ingen forskjell (1961) |
… livet forsvinner ikke ut av deg. Det er du som forsvinner ut av livet. Karl Ove Knausgård – Ute av verden (1998) |
Vi slites alle ned og må gi tapt, simpelthen fordi verden selv er bygd på forgjengelighet og tap. Vår egen eksistens er ikke noe mer enn et skyggeriss av verdens grunnleggende prinsipper. Ta vinden. Det fins ulende, vill storm og behagelig, mild bris. Men alle vinder vil til slutt måtte gi tapt og stilne. Vinden har ingen substans. Den er bare forflytning av luft. Haruki Murakami – Kafka på stranden (2003) |
Det å leve og det å dø er på mange måter like verdifullt. Haruki Murakami – Etter skjelvet (2000) |
Alt er bare et spill, …. Vi tar de rollene vi får tildelt, og scene for scene spiller vi oss gjennom livet. Om grunnlaget blir borte, gjør det ikke noe, vi er blitt så flinke i rollene våre at vi kan fortsette å spille oss gjennom hverdagen som om ingenting har hendt. Haruki Murakami – Vest for solen, syd for grensen (1992) |
Åtrån driver människan fram genom labyrinten. Längst in vänter döden. Där är bildarna slut. Inget ljus. Inget sorlande vatten. Kerstin Ekman - Skraplotter (2003) |
Helt siden jeg var barn, har jeg trodd at livet er en gnist mellom to identiske tomrom, mørket før fødselen og mørket etter døden. ... er det ikke rart hvor opptatt vi er av det andre tomrommet, mens vi aldri tenker på det første? Irvin D. Yalom – Da Nietzsche gråt (1992) |
Det finnes bare ett virkelig alvorlig filosofisk problem: det er selvmordet. Å avgjøre om livet er verdt eller ikke verdt å leve, det er å svare på filosofiens fundamentale spørsmål. Resten, om verden har tre dimensjoner, om forstanden har ni eller tolv kategorier, kommer i annen rekke. Det er lek. Albert Camus – Myten om Sisyfos (1942) |
Folk som tror at døden er det verste som kan skje, vet fint lite om livet. Sue Monk Kidd – Bienes hemmelige liv (2002) |
Så lenge vi lever, lever vi, og når vi ikke lever lenger, da lever vi ikke lenger. Siba Shakib – Samira og Samir (2003) |
Livets grunnleggende prinsipp er tilfeldigheten. John Fowles – Magikeren (1966/1977) |
Livet er ikke det vi lever; det er det vi forestiller oss at vi lever. Pascal Mercier – Nattog til Lisboa (2004) |
Først er det massen, hoi polloi, som simpelthen nekter å se at livet er en vits. De ler ikke av livet, men arbeider, sanker, tygger, skiter, knuller, formerer seg, eldes og dør som okser forspent for plogen, like idiotisk som de levde. Deretter er det de som …. vet at livet er en vits og som har mot til å le av det … Endelig er det de som vet at livet er en vits, men som lider under det. Jonathan Littell – De velvillige (2006) |
Vi kan aldri begynne et nytt liv, alltid bare fortsette det gamle. Imre Kertész – Uten skjebne (1975) |
Livet er bare verdt å leve så lenge det er sterkt og inderlig. Enrique Vila-Matas - Den vertikale reisen (1999) |