|
…ørkenen er ikke der man tror den er, Sahara er mer levende enn en storby, og selv den mest myldrende travle by blir øde og tom hvis livets vesentligste poler mister sin styrende kraft. Antoine de Saint-Exupéry - Brev til et gissel (1945) |
Påbud etter påbud berøver mennesket dets vesentligste evne, evnene til å forvandle både verden og seg selv. Livet skaper påbud, men påbud skaper ikke liv. Antoine de Saint-Exupéry - Brev til et gissel (1945) |
…Null, selve intetheten, er vår tilværelses styrende prinsipp. …India er Nullens land, for det var fra vår hjemlige grunns horisonter den steg opp som en svimlende sum og spredt sitt lys over kunnskapens verden…Det er Null som fremstilles ved Mandala, sirkelen, selve Tidens sirkelrunde natur, det er vår sivilisasjons styrende prinsipp. Alt dette … er Ikke-Væren. Det er tingenes Ikke-het … for i Ingenting ligger Alltings hemmelighet. Vikram Seth – En passende ung mann (1993) |
… den tänkande människan är olyckligare än den blint arbetande. Hon upplever eländet långt innan det drabbar henne. Hon straffas dubbelt. Böj ditt huvud och arbeta, så behöver du bara dö en gång! P. C. Jersild - Efter floden (1982) |
En mann som har frigjort seg for ønsket om å leve, har en meget stor overlegenhet. Robert Musil - Mannen uten egenskaper (1952) |
Tiltrekning og frastøting blandet seg i dette til en selsom fortryllelse. Robert Musil - Mannen uten egenskaper (1952) |
Katastrofe er det når et barn dør, ikke når et nytt liv vil til jorden. Marianne Fredriksson - Blindgång (1992) |
Sluttfasen av vår livslange dødsprosess kaller vi å dø. Thomas Bernhard - Pusten (1978) |
En ekte idealist streber etter penger. Penger er myntet frihet. Og frihet er liv. Erich Maria Remarque – Tre kamerater (1938) |
Han var av den oppfatning at alle mennesker måtte dø, men han var ikke sikker på om alle mennesker måtte fødes … Günter Grass – Blikktrommen (1959) |
Millioner av kryp knuses til døde hvert sekund under menneskenes føtter. Tusen millioner insekter dør hvert sekund ved hendene til bønder i deres åkrer. Disse sjelene dør, og de som overlever formerer seg igjen like fort. Hvorfor må vi bli sentimentale overfor død? Bare fordi vi er blitt pumpet fulle av sentimentale historier om djevler, engler, himmel og helvete? De er bare folks meninger, og det er alt de noen gang vil bli. Millioner av mennesker har forsvunnet fra jordens overflate. Selv ruinene av deres sivilisasjoner har forsvunnet på grunn av store naturkatastrofer. Hvem blir sentimentale? I stedet, burde folk være takknemlige for at de selv ikke ble ofre. Pramoedya Ananta Toer – Fotspor (1975) |
Alle har sin måte å leve på, og sin måte å dø på. Men det betyr ingenting. Det eneste som alltid er tilbake, er ørkenen. Det eneste som virkelig lever, er ørkenen. Haruki Murakami – Vest for solen, syd for grensen (1992) |
… alt liv fremstår som uholdbart hvis vi betrakter det i erkjennelsens lys, og det er jo nettopp vårt livs uholdbarhet som fører til våre erkjennelser … Imre Kertész – Kaddisj for et ikke født barn (1990) |