Det starter [hos kunstneren] som glimt av grenseløshet, enhet, en slags gudsbevissthet eller følelse av absolutt sannhet. Det varer kanskje bare en kort stund, men opplevelsen er så sterk at man alltid lengter tilbake til den. Ofte vokser denne lengselen til en mektig kraft og i den finnes frøet til psykotiske episoder.

Marianne Fredriksson - Blindgång (1992)

Det skal en stor mann til for å holde balansen mellom talent og karakter. Når talentet vokser, tørker hjertet ut. Med mindre mann er en koloss med Herkules-skuldre, blir man enten uten hjerte eller uten talent.

Honoré de Balzac - Tapte illusjoner (1843)

Man kan aldri bli kunstner om ens verker ikke krever anstrengelse.

Amy Tan – Beindoktorens datter (2001)

… man [blir] ikke maler av å betrakte naturen, man blir det ved å se på malerier. Det er ikke naturen som gir oss lyst til å bli kunstnere, det er kunsten som inspirerer oss til å bli kunstnere. På samme måte er det ikke livet og tilværelsens forskjellige tildragelser som gir oss lyst til å bli forfattere. Du får lyst til å skrive bøker, fordi du har lest bøker. Kunst og litteratur avler kunst og litteratur.

Tor Åge Bringsværd – London (2003)

Det er de [nasjonalistene] som sperrer tenkerne og dikterne inne så lenge de lever, og bruker dem til å reklamere for seg selv, når de er døde.

Erich Maria Remarque – Den sorte obelisk (1956)

Ingen kunstner er kunstner uavbrutt fire og tyve timer i døgnet. Alt vesentlig og varig som lykkes for ham, blir til i inspirasjonens få og sjeldne øyeblikk. Slik er det også med historien, som vi regner for den største dikter og tidsskildrer. Heller ikke historien skaper uavlatelig. Også i dette ”Guds hemmelige verksted”, som Goethe ærbødig kaller historien, skjer det uendelig meget likegyldig og hverdagslig. Her som overalt ellers i kunsten og livet er de sublime, uforglemmelige øyeblikkene sjeldne.

Stefan Zweig – Evige øyeblikk (1927)

Kunst kan ikke utelukkende nære seg av savn, av lengsel, ensomhet. Den må ha intimitet, lidenskap, kjærlighet også.

John Maxwell Coetzee – Ungdom (2002)

Kvinner elsker kunstnere fordi det brenner en indre flamme i dem, en flamme som fortærer, men paradoksalt nok fornyer alt den rører.

John Maxwell Coetzee – Ungdom (2002)

… akkurat som kunstnerens ånd er både flamme og feber, gjør en kvinne som higer etter å bli slikket av flammetunger, samtidig sitt beste for å stille feberen og bringe kunstneren ned på jorden. Derfor må kvinner motstås selv når de er elsket. De må ikke få komme nær nok flammen til å kvele den.

John Maxwell Coetzee – Ungdom (2002)

Store kunstnere, …, enten de er malere eller noe annet, eller ledere, eller generaler, blir store fordi livene deres har vært fylt av eller basert på dype, intense erfaringer: emosjonelle, spirituelle eller fysiske. … Uten sånne dype erfaringer, blir storheten bare innbilning: Storheten deres er blåst opp av verdens pengepugere.

Pramoedya Ananta Toer – Menneskenes jord (1975)

… hva som er viktig for en maler er ikke virkeligheten men formen, og det som er viktig for romanforfatteren er ikke hendelsenes rekkefølge men deres følger, og det som har betydning for en memoarforfatter er ikke nøyaktigheten av nedtegnelsene men deres symmetri.

Orhan Pamuk – Istanbul (2005)

Kunstnere er mennesker som evner å styre unna det overflødige.

Haruki Murakami – Kafka på stranden (2003)

… vi [har] alle våre porter som vi ikke kan komme gjennom. Kunstnerens storhet ligger i det at han viser frem porten sin på en slik måte at vi kan se den som nettopp den porten som sperrer vår egen vei.

Ivan Klíma – Mine gyldne håndverk (1989)