|
Fire religioner finnes det på dette smale, skrinne jordstykket med fjell på alle kanter (Bosnia). Alle fire er like eksklusive og holder seg strengt atskilt fra de øvrige. Dere lever alle under én og samme himmel og av den samme jord, men alle disse fire gruppene har sitt åndelige sentrum langt borte i fremmede land, i Roma, i Moskva, i Konstantinopel, Mekka, Jerusalem eller Gud vet hvor, bare ikke der dere er født og engang skal dø. Og alle fire er av den oppfatning at deres eget vel og deres egen fremgang må kjøpes med tilbakegang for de andre tre og at femgang for noen av disse tre nødvendigvis må bli til skade for dem. Alle fire har gjort sin ufordragelighet til en dyd og venter at redningen skal komme utenfra, og alle venter den fra hver sin kant. Ivo Andric - Konsulene (Travnik-Krøniken) (1945) |
… Forskjellen er … den at de islamittiske statene fører krig uten å hykle og uten å handle i strid med sin lære. Fra eldgammel tid har de betraktet krig som en viktig del av sin oppgave i verden. Islam kom til Europa som en krigførende part og har holdt seg der til den dag i dag … de kristne statene fordømmer krig i den grad at de velter ansvaret for enhver krig over på hverandre. Ivo Andric - Konsulene (Travnik-Krøniken) (1945) |
Hvor som helst det kristne Europa utstrekker sin makt, og hvor det enn fører med seg sine sedvaner og institusjoner, der kommer det til krig, til krig mellom de kristne. Ivo Andric - Konsulene (Travnik-Krøniken) (1945) |
… alle de landområdene som er vunnet gjennom krig, blir forsvart ved hjelp av krig og også går de tapt av krig Ivo Andric - Konsulene (Travnik-Krøniken) (1945) |
... hun er den første til å irritere seg hvis avleggeren hennes er doven og feig. Hun er aldri rolig. Når han drar i krigen, vil hun at han skal komme tilbake levende, men dekorert. Simone de Beauvoir - Det annet kjønn (1949) |
… religion: en kompost av overtro, krigshissing og mystikk rundt halvråtne kropper. Kerstin Ekman – Hendelser ved vann (1993) |
"Jeg ville ha makt for å skape rettferdighet!" skrek diktatoren … "Men for å få den måtte jeg begå urett. Alle som søker makten må det. Jeg ville gjøre slutt på undertrykkelsen, men for å klare det måtte jeg fengsle og tilintetgjøre dem som ville hindre meg i det. Jeg måtte selv bli undertrykker. For å avskaffe volden må vi bruke vold. For å utrydde nøden må vi framkalle nød. For å gjøre krigen umulig må vi føre krig. For å redde verden må vi utslette verden. Der har du sannheten om makten!" Michael Ende - Speilet i speilet (1984) |
Og menneskene strømmer inn i hver sin bås med stadig høyere vegger imellom, ikke fordi en pisk svinges over oss, men fordi det innarbeidede behovet for tro krever båsen. Det er bekvemmere å tro enn å tvile. Og tilsynelatende er det kanskje mer handlekraft i et enten-eller enn i et både-og. Sigurd Evensmo - Ut i kulda (1978) |
Når en stormakt har egen interesse av å intervenere til "beskyttelse" av de små, så gjør de det uten noen traktat. Har de ingen slik interesse, lar de være å intervenere tross en traktat. Sigurd Evensmo - Ut i kulda (1978) |
Hvem var det som deklamerte sine feilvurderinger og sin skyldfølelse
etter nazismens nederlag? Sigurd Evensmo - Inn i din tid (1976) |
Hadde Tyskland overfalt et Norge med samfunnstilstander som i begynnelsen av 30-årene, ville norsk okkupasjonshistorie sett annerledes ut. Noe av det besynderligste ved etterkrigsoppgjøret om "skylden" for utilstrekkelig beredskap 9. April var at Arbeiderpartiet førte en defensiv kamp om militære forsømmelser istedenfor å minne de borgerlige anklagerne om hele den sosiale situasjonen før krigen. Ofte representerte anklagerne nettopp de kretser som ikke bare hadde vært ansvarlige for vanstellet i begynnelsen av 30-årene, men også vist stor sympati for nazismen. Sigurd Evensmo - Inn i din tid (1976) |
Skal det alltid være slik at bare når menneskene kjemper mot en fiende, når vi fylles av hat, når lidenskapene flammer opp, da har livet mening? Sigbjørn Hølmebakk - Karjolsteinen (1975) |
…hur ser den mall ut som används för at plocka ut blivande officerare? Den är hemlig men kan den möjligen ha något att göra med en amerikansk undersökning från Koreakriget? Man jamförde där en grupp goda soldater med en grupp dåliga, den så kallade "Fighterundersökningen" som är välkänd för alla militärpsykologer. Hur ser en bra soldat ut enligt denna undersökning? Han har i medeltal 94 i intelligenskvot, han har maskulina och aggressiva intressen så som jakt och fiske. I likhet med vetenskapen har han alltså börjat med djurförsök innan han övergår till människor. En bra soldats föreldrar ska inte vara skilda och han ska vara en "bra kamrat". Han ska vara väl integrerad i sitt sociala system – oppositionella och visionära pojker skalar lämpligen potatis. P.C. Jersild - Vi ses i Song My (1970) |
Aldri har noen vært sannspådde om hva som kommer til å skje når en krig bryter ut, aller minst militære eksperter. Aksel Sandemose -Varulven (1958) |
Når man nå rolig overveiende ser tilbake og
spør seg selv hvorfor Europa i 1914 gikk i krig, kan man ikke finne én
eneste rimelig eller fornuftig grunn og ikke en gang en anledning. Det
dreide seg ikke om ideer og neppe nok om små grensedistrikter; jeg kan
ikke forklare det på annen måte enn at det var dette overskudd av
styrke, en tragisk indre kraftopphopning som hadde funnet sted i de
fireogtyve fredsår og nå higet mot en voldsom utløsning…
Stephan Zweig - Verden av i går (1943) |
Krigen i 1939 hadde en idé og en mening, det dreide seg om friheten, om å bevare et moralsk gode; og det å kjempe for en mening og idé gjør mennesket hardt og besluttsomt. Krigen i 1914 derimot kjente ikke til realitetene, den tjente en illusjon, drømmen om en bedre, en mer rettferdig og fredelig verden. Og det er bare illusjonen, ikke innsikten som gjør lykkelig. Derfor var det ofrene den gang ilte jublende og beruset til slaktebenken, blomsterkranset og med eikeløv på hjelmene, og gatene lyste som til fest. Stephan Zweig - Verden av i går (1943) |
Det er ikke lenger nok å skille kirke og stat. Det er like viktig å skille mellom identitet og religion. Og hvis vi vil unngå at denne sammensmeltningen skal fortsette å gi næring til fanatisme, terror og etniske kriger, må vi nettopp bli i stand til å tilfredsstille identitetsbehovet på en annen måte. Amin Maalouf – Identitet som dreper (1999) |
... det [er] hykleri å benekte at krig også [er] skaperevne og oppfinnsomhet, og at teknologien i sin utvikling ikke bare bestreber seg på å utvikle stadig mer effektive drapsmetoder, men også på å utvikle stadig mer effektive metoder til fortrengning av drapets moralske aspekter, idet krigens karakter av lek blir stadig mer fremhevet for å hemme guttens utvikling til mann, slik at det øyeblikk aldri inntreffer da han innser at krig alltid, uansett om den er nødvendig og rettferdig eller ei, er tragisk. Carsten Jensen – Jeg har sett verden begynne (1999) |
…den grove og støyende typen som finnes i enhver hær, kriminelle som har vært så heldige å finne en legitim måte å være drittsekker på…. Louis de Berniéres – Kaptein Corellis mandolin (1994) |
… det er de store krigene som slutter, ikke de små som bare var deres forlengelser i fredstid. Andrej Makine - Rekviem for Russland (2000) |
Vi har så smått vennet oss til det, krig er en dødsårsak som kreft og tuberkulose, som influensa og dysenteri. Dødsfallene er bare langt hyppigere, mer forskjelligartet og grusomme. Erich Maria Remarque – Intet nytt fra vestfronten (1929) |
… meldinger om grenseepisoder … som stadig finner sted før kriger, … er så merkelige ved det at det alltid er de svake nasjoner som blir beskyldt for aggressive handlinger av de sterke. Erich Maria Remarque – Natt i Lissabon (1962) |
Ingen fører større ord om fred enn voldsherskere som forbereder krig, men ennå ikke har rustet ferdig. Stefan Zweig – Evige øyeblikk (1927) |
Angriperen, - han er i dag fredens spesielle vokter. Den angrepne og forfulgte er fredsforstyrrer. Og det finnes virkelig et helt stort folk som tror på slikt! Erich Maria Remarque – Du skal elske din neste (1941) |
Folkene som slakter ned menneskeheten med store bajonetthugg, er alle sammen gode og respektable mennesker. Og når omstendighetene ikke driver dem til krig, vender de ryggen til uretten. Eller organiserer snarere uretten. Og når de ikke organiserer den, tolererer de den, oppmuntrer den, blir medskyldige og finansierer den. Gil Courtemanche – En søndag ved bassenget i Kigali (2000) |
… fred er et tre som vokser og nærer seg utelukkende av blodet og beina til falne kamerater. Bao Ninh – Krigens sorg (1991) |
For seierens sak hadde martyrene ofret sine liv, slik at andre kunne overleve. Man kan si at dette var ikke noe nytt i verdenshistorien. Sant nok. Men for de overlevende, som vet at de beste blant dem, de mest høysinnede og verdige i deres generasjon er falt fra, og at de til og med ble pint og ydmyket før de ble malt i krigens kverner; for dem fortoner fredens idylliske landskap seg som et opprørende paradoks. Rettferdigheten seiret kanskje, men grusomheten, barbariet og døden seiret også. Bao Ninh – Krigens sorg (1991) |
Hvem er det som sender jernfuglene hit? Siba Shakib – Der Gud gråter (2001) |
Krig mellom mennesker er totalt ufarlig, snarere sunt, sett fra klodens synspunkt. Gert Nygårdshaug – Mengele Zoo (1989) |
For å slutte fred med en fiende må man samarbeide med denne fienden, og denne fienden blir en medarbeider. Nelson Mandela – Veien til frihet (1994) |
Men verdenskrigen har aldri, til tross for sitt veldige omgang, til tross for sin umåtelig grusomhet, til tross for alt sitt heltemot, maktet å gripe diktningens kollektive hjerte slik den spanske borgerkrigen gjorde. Pablo Neruda – Jeg tilstår at jeg har levet (1974) |
Krigen…Krigen…Alltid er vi imot krigen, men når vi først har vært i krigen, kan vi ikke leve uten den. Vi ønsker alltid å vende tilbake til den. Pablo Neruda – Jeg tilstår at jeg har levet (1974) |
Den såkalte verdenskrigen, en av de nådigste velsignelser som Gud har sendt dette landet siden Napoleonskrigene, den reddet nasjonen fra hungerårenes følger og hevet kulturen vår opp fra ruinene med økt etterspørsel etter fiskemat og tran, ja, denne vidunderlige verdenskrigen, og Gud give at vi snart får noe lignende igjen, den startet på den måten at en slyngel ble skutt, enkelte kalte ham Ferdinand, det var en utlending, og denne Ferdinand ble til de grader begrått av onde mennesker at de fortsatte med å hakke hverandre ned som blodmat i et trau i sammenhengende fire år og lenger ... Haldór Kiljan Laxness – Sin egen herre (1935) |
En krig begynner som oftest i det små, med vårt eget ordvalg. Et adjektiv der, et adverb der, et nedlatende substantiv. De hatefulle ordene sniker seg inn i språket som en kreftsykdom. Fienden, enten han er virkelig eller innbilt, skal demoniseres. Hitler ansatte Goebbels – selvfølgelig ansatte han Goebbels! Ingen kunne snakke som ham. Goebbels gjentok og gjentok, og det samme gjorde rødegardistene. Ingen bevisførsel. Krav om beviser var borgelig snikksnakk. Og så kom krigen. Overalt så vi krypdyr, hundehoder og demoner. Som rødegardister hadde vi sluttet å betrakte annerledes tenkende som vanlige mennesker. Torbjørn Færøvik – Kina. En reise på livets elv (2003) |
… verdenshistorien er fortellingen om titusen år med krig mellom den rike og den fattige. Hver side prøver hele tiden å narre den andre: og det har vært sånn siden tidenes begynnelse. Den fattige vinner noen få slag (som pissing i blomsterpotter, sparking av kjeledyr etc.), men selvsagt har den rike vunnet krigen i titusen år. Aravind Adiga – Hvit tiger (2008) |
... nesten alle kriger var blitt utkjempet for Gud og fedrelandet, for å gi større makt til menn som var altfor mektige allerede før de satte den i gang. Carlos Ruiz Zafón – Engelens spill (2008) |
Gud kjemper alltid for den siden som har mest våpen. Chimamanda Ngozi Adichie – En halv gul sol (2006) |
… gresset vokser tett på de beseiredes graver, og ingen krever seierherren til regnskap … Jonathan Littell – De velvillige (2006) |
En stabil fredssituasjon er en dårlig grobunn for forfremmelser. Daniel Mason – Pianostemmeren (2002) |
… musikk, i likhet med makt, kan skape fred. Daniel Mason – Pianostemmeren (2002) |